Et siste innlegg! 

Da var vi allerede kommet oss hjem.  Vi har dessverre ikke kommet med noe innlegg hele helgen pågrunn av at vi faktisk ikke har hatt tid. Jeg skal fortelle om alle dagene og aktiviteter som vi har gjort den siste tiden i Bordeaux.

Fredagen var min siste dag i praksis. Vi hadde sportsdag og reiste til en skole som heter Tivoli. Tivoli har et supert aktivitetstilbud som andre skoler kan benytte seg av. Elevene som går der er fra 11 til 18 år, noe som jeg syns er litt spesielt siden det er så stor aldersforskjell…

Aktiviteter som vi kunne gjøre der var klatring, fekting, løping og masse annet, men vi skulle bar gjøre fire av tilbudene som var der med 20 min på hver ting.  Ungene elsket det og det var mye latter og glede og se!  Hver aktivitet hadde instruktører som viste ungene hvordan det skulle gjøres. Jeg tok en del bilder sånn at dere kan se…

Etter at vi hadde vært på Tivoli leste jeg et eventyr for ungene på norsk. Dette var noe de faktisk syns var veldig spennendes og ville høre mer av. Jeg hadde tegnet noen figurer for å illustrere for de sånn at de faktisk forstod hva jeg snakket om. Etterpå fikk de en bok og noen troll som gave og minne fra oss. De elsket boken og bladde og kranglet over hvem som skulle ha den først (litt tidig og se på!).

Jeg hadde en utrolig kjekk dag og den ble enda bedre etter hvert som at mange av lærerne kom og sa hade til meg og samt ungene. Jeg følte meg virelig verdsatt og føler at det arbeide jeg har gjort der var bra. Tror jeg hadde fått sånn 60 kyss på hvert kinn når jeg kom hjem!

 Jeg skulle på en manikyr time 10 over  5 men ble 6 min forsinket for jeg glemte tiden og stod å snakket med Anne. Det var  trist og si hade, for man vet på en måte at det er mest sannsynelig den siste gangen man ser hverandre, men det ble et hade med godt hjerte og gode minner.   Vi utvekslet e-post så jeg tenkte at jeg skulle sende en oppdatering til klassen om hvordan det går litt seinere.

Når jeg kom bort til manikyrtimen hadde du strøket timen min og snakket heller ikke engelsk. Men vi kom frem til at jeg skulle få en ny time kl 6, så jeg skyndet meg hjem og spiste, så løp jeg opp igjen. Det ble mye oui og no…hun snakket blanding mellom japansk og fransk så ble litt problematisk. Til slutt kom vi frem til at hun hadde familie i Oslo! Liten verden dette her.

Meg og Helene skulle møte en som heter Ayla kl 7, det er en jente som jobber på skolen min med han gutten som jeg snakket om tidligere i noen innlegg. Hun skal jobbe der til sommeren så skal hun slutte. Hun er musiker og spiller i en band som heter April shower. De har spilt konserter i danmark og sverige, noe som hun skal gjøre i København i sommer igjen. Så kanskje jeg får møtt henne da?   Vi snakket i flere timer den kvelden og ble gode venner. Både meg og Helene skulle blitt kjent med henne før, det var synd at det var de siste dagene og ikke før.. Men vi ble enige og at vi skulle shoppe sammen på lørdagen for hun visste om mange butikker som vi ikke hadde vært i enda.  Begge to hoppet  i seng med en gang vi kom hjem på fredagen, det hadde jo vært fullt kjør hele dagen.  

På lørdagen møtte vi Ayla og gikk og shoppet. Tror  vi gikk rundt i minst 4-5 timer. Meg og Helene ville ut og spise siste kvelden vår i Bordeaux. Jeg sporte om Ayla var ledig på kvelden og det var hun! Så hun ville vise oss en brasiliansk restaurant som vi kunne spise på. Dette hørtes jo perfekt ut og det var det. Vi ble enig om å møtes litt seinere og gå sammen. Hun kjenner familien som driver den så det gjorde det jo enda koseligere. En venninne av kom å spiste med oss og hun var jo super kul. Det ble en latterfylt kveld med god mat og godt humør. En meget fin og verdig avsluttning på våres tid i Bordaux. Når kl var rundt 11 var vi hjemme og begynte å pakke. Det var trist men måtte gjøres. Panikken slo os begge litt når vi merket at det så vidt var plass i både koffort og veske. Men det gikk seg til og vi var klare for å reise hjem.

På søndagen hentet Marie oss kl 12.30 og kørte oss til flyplassen, og vi sa hade til en flott dame som har viste oss og gitt oss masse nye minner. Det var trist, men håper at det ikke blir siste gangen. Kanskje de kan f ordne elever fra skolen hennes til våres skole snart?   Da kan jeg med glede møte de når de kommer til Bergen! J      Det ble litt venting på flyplassen, men bedre tidlig enn seint. Begge var litt daffe for å reise, men når reisen er over og vi er kommet i egen seng blir alltid ting bedre.  Det ble 5 timer venting i Amsterdam, noe som gikk helt fint for tiden gikk nok så fort.  Vi hev på en film, shoppet og spiste så var ikke så veldig stressene  heldigvis J   På flyet fra Amsterdam til Bergen var begge søvnig og klare for å treffe familie igjen.  Og vite at alt er ferdig allerede er trist, men når jeg ser tilbake på alle minner jeg har fått angrer jeg ikke et sekund!

Takk for meg! 

Så er første år omme...

I dag er Julie og Helene reist hjem etter sine 3 uker i 

praksis i skole. De har nok lært mye på den tiden 

de har vært der nede og dere som 

har fulgt dem på bloggen har kunne lese om 

deres opplevelser. 

 

Siste dagen jeg var i Bordeaux, var jeg og elevene på 

vinsmaking. Vi fikk smake på en rød og en hvitvin. 

Jentene er ikke 18 år og fulgte derfor både norsk og 

fransk lov, de spyttet ut vinen.  

Jeg kunne skrevet mye om vin fra Bordeaux-distriktet her, 

men oppmuntrer heller til folkeopplysning dersom du er 

der nede selv. 

Siste kvelden var vi på |en nydelig resaurant sammen med 

Marie og hennes datter og svigersønn. 

Jeg spiste lokal tapas tallerken med foie gras (gåselever), and og 

gås stekt på ulike måter. 

Kjempegååått!!

 

 Så nydelig solppgang over skyene mellom Bordeaux og Amsterdam. 

Nå begynner hverdagen igjen. 

Nå skal vi skrive rapport fra oppholdet her ned. 

Jeg skal skrive min rapport om besøk i praksisplass, 

kulturopplevelser og hvordan jeg hjalp elevene mine til 

å lokalisere seg i Bordeaux. 

Elevene må skrive rapport fra oppholdet, det de opplevde 

i praksis, hvordan det var å bo i byen i 3 uker, hvordan 

det var å være alene og hvordan de ble fulgt opp. 

Så begynner forberedelser for en ny reise, et nytt år

med nye elever.

 Dagens torsdag! 

I dag er det an siste dagen i praksis…noe som gir meg blandede følelser. Jeg gleder meg til å komme hjem og se familie og venner, men kommer til å savne Bordeaux, skolen og de jeg har blitt kjent med her nede. Selv om vi har bare vært her i 3 uker har jeg på en måte vendt meg til livsstilen. Bo i sentrum, kunne gå over alt, praksisen osv. Men hverdagen kommer og gir meg en smekk noe som får meg til å innse at jeg skal faktisk hjem. All den tiden jeg har brukt på og forbrede meg, snakke om og tenke at jeg faktisk skulle til frankrike i praksis…og nå er det snart overstått?  Vell, jeg kan trygt si at jeg kommer hjem med nye erfaringer og nyttig kunnskap. Jeg har fikk tilbydd et eventyr som har blitt et av mine livsminner!  Gleder meg til å komme hjem, men som sagt så er dette noe jeg kommer til og savne J

Dagens torsdag har vært en fin torsdag. Jeg kan trygt si at jeg koste meg masse og hadde faktisk tonnevis med ekstra energi når jeg kom hjem i dag. På tirsdag gikk jeg hjem kvart på ett fordi jeg hadde så vondt i hode. Bråk og et dunkende hode er ikke en så god match. Anne så på meg at noe var gale og spurte hva det var. Jeg sa jeg hadde vondt i hode og lurte på om jeg det var greit om jeg kunne gå hjem. Dette svarte hun selvfølgelig ja til og jeg gikk. Vi hadde btw ansvaret for at kapellet hadde nye blomster i vasene sine. Hver uke har en klasse ansvaret for at det kommer blomster der, så jeg har slengt med noen bilder!

MEN jeg skulle snakke om dagen i dag sååå…vi har holdt på med noen påskehønsegreier som vi har klippet og limt på. Kan med mine egne ord si at de ser uskyldige ut, men alt arbeidet og ryddingen for å lage de har vært forferdelig. Jeg har sikkert festet sammen rundt 30 stykk og kommer aldri til å lage en til i mitt liv(tror jeg). Men alt i alt har ungene var super begeistrer for de! Og det er vell det som gjør at det er verdt det. Gleden jeg får av å se de skjønne smilene deres er det beste gjennom dagen og er noe som virkelig kan holde deg gående. I morgen skal vi ha sportsdag eller noe på en skole som heter Tivoli. Det har hengt en lapp i klasserommet hvor det står tivoli på og som ungene har kunnet melde seg på. Jeg tenkte jo, ”great! tivoli siste dagen min, passer jo bare perfekt!”   så ble litt lei meg når jeg fant ut at det var en skole, men men…blir spennende og se hvordan det går! :) 

Ps. Har sikkert en del skrivefeil, men det får gå. 

                                              Lots of love! <3 

En nedtur & en opptur!

Min fantastiske vei til jobb!

På mandag da jeg var i praksis med de yngste barna i begynnelsen av dagen sammen med Sophie og Lina. De har også fått en fransk student som er med for å se hvordan det er i praksis. Dette gjorde at vi ble fire voksne og ettersom jeg ikke har så gode fransk kunnskaper merket jeg at nå som hun var der ble jeg ganske nedprioritert. Jeg fikk ikke gjort noe særlig og hvis jeg spurte om det var noe de ønsket jeg skulle gjøre eller begynte å gjøre noe fikk jeg beskjed om at jeg skulle slutte slik at hun andre kunne gjøre dette. De forklarte meg heller ikke hva barna skulle gjøre og når jeg spurte etter en forklaring snakket de fransk i stedet for å prøve engelsk, slik at jeg skulle forstå . Så det virker litt som at siden det er min siste uke her at de ikke ønsker å gjøre en innsats for at jeg skal lære, men at jeg heller bare må forstå alt selv. 

Men på ettermiddagen da jeg er med Marie og de eldre elevene merker jeg at det er mye lettere. Jeg lærer litt bedre små ord da fordi at de snakker fransk til meg, men de bruker også kroppsspråket for at jeg skal forstå. Er det noe jeg ikke forstår så er Marie veldig flink til å prøve å forklare det for meg på engelsk, så jeg føler meg mye mer velkommen i denne klassen. 

På mandag var det også en i klassen som hadde bursdag så det ble feiret med kake og snop. Når jeg sa til Marie at hjemme ble det ofte feiret med frukt eller noe annet i den slags i stedet ble hun veldig overrasket fordi hun syntes at bursdager burde feires med kake, også på skolen.

På tirsdag begynte jeg dagen min med de minste barna igjen og tilbake med Sophie and Lina. Rundt halv ti var det tid for å bruke kreativiteten til å male bjørnen. Det ble en god del grising på gulvet med maling og andre ting så det var ganske glatt på gulvet, så jeg klarte jo å skli selvfølgelig. Heldigvis tok Lina i mot meg før jeg datt på gulvet, men da kjente hun at jeg var veldig varm og trodde jeg hadde fått influensa. Jeg var ganske sikker på det var fordi jeg gikk i genser å prøvde å forklare at det var fordi jeg var varm, ikke for jeg var syk. Men hun ble ville ikke høre etter på hva jeg hadde å si og bare ville sende meg hjem. Jeg prøvde å forklare hun at jeg kunne være i praksis og at jeg ikke var syk, men hun var bare avvisende og svarte "Vi har ikke behov for deg her likevel, så du kan bare gå hjem. Vi kan gå å ringe slik at du kan gå." Så det endte med at jeg ble sendt hjem tross i det at jeg var helt frisk, så det ble en veldig kort dag. 

Resultatet av barnas kreativitet!

Lite søvn + bråk = En slitsom dag…

Nå når Laurence har reist til Belgia, har Anna tatt over klassen sin igjen.  Jeg føler at Anna har et helt annet grensenivå for både bråk og rot. Personlig følte jeg at min grense ble nådd tidligere på dagen hvor jeg til slutt ikke visste hva jeg skulle gjøre. Flere av tingene jeg fikk beskjed om å gjøre gjorde jeg som hun sa. Etterpå fikk jeg beskjed om at det ikke var sånn det skulle gjøres.. dette førte til bittelitt fustrasjon inni meg. Jeg sa ikke noe, men så kanskje litt fortvilet ut? Vet ikke jeg…men var hvertfall utslitt når jeg kom til hotellet på ettermiddagen.  En god del av det vi gjorde i dag kunne vært organisert på en annen måte og alt det ekstra rotet som ble laget kunne vært unngått (syntest jeg). Men det er selvfølgelig ikke noe jeg kommenterer. Det jeg har lært er at man kan komme med innspill, men man sier ikke imot læreren. 

Det som var positivt var at vi fikk laget fin påskepynt og at hun beklaget alt surret etterpå. Det er bra at man kan fremdeles vere litt oppmerksom med 30 unger surrende rundt seg som hopper og skriker.  

Og forresten så fik både meg og Helene en fin oppvåkning i morges av en hau med mannfolk som skrek og styrte på rett utenfor hotellet. Har ikke peiling på hva de skrek om, men tror det kunne vært et opptok mot noe. I sånne situasjoner kan man virkelig ønske at man kunne fransk hehe, men trengte ikke mye oversetting for å skjønne hva folk ropte ut vinduene sine for å si det sånn! J

Lørdagens aktiviteter!

Fredagen fikk meg og Helene melding av Marie, kontakten vår her i Frankrike om vi ville være med til Europas høyeste sanddyne og Arcachon (tror det er riktig skrevet) på lørdagen. Vi hadde ikke laget noen andre planer og takket selvfølgelig ja! Dette er noe begge IKKE angrer på. Først tenkte jeg, ja vi skal se på en sandhau og reise til en strand. Men det var så mye mer enn det..

Marie plukket oss opp kl 13.00 på lørdagen og om jeg ikke husker feil tok det pluss minus en time kjøring. Vi parkerte og begynte å  gå oppover mot sanddynene. Når jeg først så sanddynen tenkte jeg at det var så utrolig at det var en så stor sandhau ikke langt fra Bordeaux. Den andre tanken som slo meg var at vi skulle gå opp der… For å si dt sånn så har verken meg eller Helene fått så mye kondisjonstrening den tiden som vi har vært her, så vi hadde nok begge godt av det. Vi fulgte strømmen av folk som gikk både oppover og nedover. Med solen i ryggen og sand under beina fikk jeg skikkelig feriefølelse, men ingenting slo synet som møtte oss på toppen. Det er faktisk noe av det mest fantasiske jeg har sett. Og det verste var at jeg begynte og tenke på Jack sparrow hehe..Minte meg så sykt om Pirates of the caribien!

Det var sjø så langt øye kunne se. Det var alle fargenyanser blandet sammen som gjorde alt så mye bedre. Meg og Helene fant ut at vi skulle gå ned på andre siden (som var myyyeeee lenger enn det vi hadde gått opp). Marie ville være igjen på toppen, noe som jeg ikke tenkte over før på veien opp igjen! Sykeste kondisjonsøkten i masse sand, just so you know. Men det var så verdt det. Det var en strand helt nede hvor de var en del folk, som faktisk ikke badet. Jeg skjønte ikke helt hvorfor siden det var varmt og vannet så super deilig ut. Vell, når vi gikk uti var det ikke så deilig lenger. Blodsirkulasjonen stoppet jo nesten opp i beina! 

Hverfall så koste vi oss masse borte ved sanddynene og etterpå kjørte vi til Arcachon. Jeg tok dessverre ikke noen bilder der, men vi lå på stranden og solte oss. Fikk til og med bittelitt skille(eller det er noe jeg håper og liker å tro). Etter vi hadde slappet av og deiget oss på stranden gikk vi opp på en kafe og tok en kaffe. Det var en perfekt avsluttning på dagens utflukten og vi reiste hjem med nye tanker og opplevelser. Jeg merket at lysten av og reise rundt og oppleve verden ble større og at dette var bare en begynnelse, en god begynnelse.

På veien hjemover ble det en del kø grunnet noen ulykker, hvor jeg håper ikke noen ble alvorlig skadet.  Kunne ha skrevet mange flere avsnitt, en da hadde sikkert ikke folk giddet og lese det. Jeg hade hvertfall ikke gjort det hehe...

  HER ER NOEN BILDER! <3