Mandag startet uken som normalt. Vi har gjort de samme rutinene og de samme oppgavene denne uken som i de andre ukene, men når jeg kom på mandag fikk jeg høre at jeg skulle være assisten i klassen alene. Clair som er assistenten i klassen jeg er hos skulle være hos en annen klasse, og da var jeg assistent alene. For å være helt ærlig var det utrolig tungt. Jeg måtte gjøre alt alene, og jeg var ikke helt sikker på hvordan tingene skulle gjøres. Tirsdag var det samme. Jeg var alene assistent i klassen og følte meg litt mer trygg på opplegget. Jeg kjente at jeg var blitt veldig knyttet til ungene og at jeg forsto ganske mye av det de sa og spurte meg om. Denne dagen var Sunniva syk, og jeg fikk også opplevd hvordan det var å være alene på skolen. Først tenkte jeg at det kom til å bli skummelt, men når jeg gikk for å hjelpe til i kantinen gjorde jeg alt slik vi pleide. De prøvde å snakke til meg og noen ganger forsto jeg hva de mente, mens andre dager slet jeg litt. Når vi var ferdig virket det som om de var veldig fornøyd med det jeg hadde gjort. De klappet meg på skulderen og sa noe på fransk. Så jeg tror og håper på at det var positivt. Denne dagen skulle jeg og sunniva ha franføringen om de tre bukkene bruse, og vi skulle ha en framføring om Norge for noen barn som var 9/10 år. Heldig vis fikk vi utsatt eventyret, men det gikk ikke med framføringen. Så det ente med at jeg måtte ha den alene for barna. Det var noe jeg gikk å gruet meg til hele dagen, men når jeg først begynte å vise bilder av Norge hadde jeg det veldig bra der jeg stod. Jeg fikk masse spørsmål og de syns det var kjempe stas at jeg kom å snakket om Norge med de. De ble helt gal når jeg viste de hvordan det så ut i Norge og hvertfall når jeg viste de bilder av ulrikken. Jeg trodde det skulle bli skikkelig stille og at jeg bare kom til å stå der å snakke, men når jeg startet følte jeg at jeg virkelig kunne det jeg snakket om, og jeg følte meg plutselig skikkelig voksen.
Tenkte jeg skulle vise dere den flotte frakken meg og Sunniva bruker i praksis. Vi går no runt med de frakkene hele tiden. Må ærlig si at jeg føler meg som en vaksedame med den på..
Tenkte jeg skulle vise elefantene vi har laget mens jeg har vært i praksis. Vi har endelig laget ferdig elefantene til barna, og de ble utrolig fine. Jeg har kost meg som en unge med å lage de elefantene og jeg har egentlig aldri vært så glad i å lage ting, men dette syns jeg var kjekt!
Når vi kom på torsdag var heldigvis Clair tilbake i klassen og alt var som vanlig. Sunniva var tilbake på skolen og vi fortsatte no med å lage elefanter. Dagen gikk fort som vanlig, men jeg tenkte faktisk ikke over at det var bare en dag igjen i praksis. Til og med SFO'en gikk fort! Jeg og Sunniva lekte masse med ungene, og jeg merket at jeg virkelig kom til å savne de søte barna. Torsdagen hadde jeg og Sunniva eventyret for 2 klasser med 5-6 åringer. Det gikk overraskende bra, og jeg koste meg kjempe mye der jeg sto. Følte jeg nesten ble et barn selv.. Ungene likte det kjempe godt og de lo kjempe masse. De forsto jo ikke hva vi sa, men tror ikke det gjorde noe. Når vi var ferdig fikk vi en kjempe aplaus fra barna. Jeg stod no bare der å bukket for å gjøre det litt gøyere og når jeg reiste meg igjen så jeg alle løp bort til meg for å klemme meg. Det var utrolig koselig å se hvor mye de satte pris på det! Samme dag hadde vi framføringen for den andre klassen. Da var Sunniva på skolen og vi fikk hatt framføringen sammen. Jeg hadde tatt med litt mer bilder for jeg merket det var noe som manglet under den første framføringen, og det tror jeg var lurt. Vi sto å snakket i nesten 1 time med barna og de var veldig glad for det.
Når fredagen kom, gikk det skikkelig opp for meg at vi skulle hjem. Jeg er kjempe klar for å komme hjem til familien og de andre, men når jeg skulle si hade til barna og de andre ansatte fikk jeg veldig lyst til å være her litt lenger. Når jeg kom på skolen var det som vanlig, jeg satt å tegnet med ungene og så begynte vi å male på de siste elefantene. Det virket som om læreren var glad for å bli ferdig, for det var jo 18 elefanter vi skulle lage med hver og en unge. Etter det satt ungene og lærere i morgensamlingen og da ga jeg de trollet som klassen skulle få fra oss. De ble kjempe glad for trollet og læreren syntes trollet var kjempe søtt! Når hun sa at det var min siste dag, løp alle barna mot meg og skulle klemme og kysse meg på kinnet. Etter samlingen gikk klassen min og en annen inn gymsalen for å høre på meg og Sunniva fortelle bukkene bruse på norsk. De syns det var kjempe kjekt og jeg tror de koste seg.
Må legge ut et litt dårlig bilde, fordi jeg ikke kunne legge ut bilde av barna på nettet, men dette var så dårlig og da gikk det fint.
Etter eventyret gikk vi ut for å ta bilder med ungene og læreren. Vi fikk tatt noen bilder, men det med barna på kunne desverre ikke legges ut på nettet. Jeg fikk gitt gaven til læreren og assistenten i klassen og de ble kjempe glad. Jeg fikk til å med gave fra Calir og Corinne (assistenten og læreren). Det var kjempe uventet, men det var utrolig fint gjort. Jeg fikk at kjempe fint armbånd av de og det skal jeg ta godt vare på. Rett før jeg skulle spurte Corinne meg om hun kunne få adressen min slika at vi kunne snakkes sammen på brev. For det syntes barna var kjempe stas, og selvsagt kunne hun få den. Det var utrolig koselig å høre at de ville snakke mer med meg etter jeg var reist. Så da kan jeg sende dem bilder fra hvor jeg kommer fra og hvor jeg bor.
Her er et bilde av Clair, meg og Corinne!
Jeg har sitter igjen med noen utrolig gode minner og sitter igjen meg masse opplevelser etter denne turen. Har lært masse på denne turen og det har vært en opplevelse for livet! Det er trist at jeg ikke får sett de igjen, men jeg kommer til å huske de for resten av livet. Jeg har stor kost meg her, men syns det er utrolig trist å rise fra de. Jeg har blitt så utrolig glad i de søte små barna!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar