Nå har vi vært i Frankrike i 3 uker, og tiden har gått så altfor fort. Vi har hatt det så utrolig gøy og virkelig kost oss her. Solveig, Vegard og meg har bodd i en leilighet og det har gått kjempefint. Vi har tullet mye, danset og hørt på musikk men også ligget i sengen og slappet av etter lange dager i praksis. Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre og alle er enig i at det hele tiden har vært en god og komfortabel stemning i vår leilighet.
Den første uken i Frankrike var utrolig kjekk. Lærerne våre viste oss rundt i Bordeaux og forklarte ting som var nyttig for oss å vite. Vi hadde det kjempegøy med Hege og Elin. De tullet mye og det var umulig å være i dårlig humør rundt dem. De gjorde slik at vi glemte litt at vi var i en helt ukjent by og alt var nytt for oss. De gjorde oss kjent i byen og gjorde oss mer sikker på oss selv. De tok vare på oss og de svarte på alt vi var usikker på i forhold til byen, menneskene og praksis. Denne uken kunne faktisk ikke vært bedre!
Torsdagen var første dag i praksis, og vi var litt spent. Vi både gruet og gledet oss på samme tid. Det var litt skummelt å begynne i praksis på en helt ukjent plass, men vi var veldig glad for at vi 3 fikk være på samme skole. Jeg visste at hvis det var noe jeg var litt usikker på, kunne jeg bare gå noen meter og spørre Solveig eller Vegard. Vi var i 3 forskjellige klasser, men vi hadde alle friminuttene sammen. Vi kom ganske fort inn i rutinene og da vi gikk ut skoleporten etter første dag i praksis, var alle enig i at det var en fin dag og vi gledet oss til å komme tilbake.
Den første lørdagen reiste lærerne hjem. Vi var egentlig litt "lost" i begynnelsen, etter at de reiste. Det var ingen som passet på at vi møtte opp til riktig tid, at vi hadde med oss det vi trengte og ingen som kunne svare på de 1000 spørsmålene vi hadde hele tiden. Heldigvis var Elin og Hege tilgjengelig på mobilen hele tiden, så det var ikke vanskelig å få tak i de hvis det var noe. Det gikk veldig fint å være i Bordeaux alene, og vi ble mer og mer kjent i byen for hver dag som gikk.
Praksis
Som sagt, var Solveig,Vegard og meg på samme skole og vi har nesten kun positive erfaringer. Vi ble tatt kjempegodt i mot og alle lærerne har vært hyggelig mot oss helt fra starten. De har vist oss ting, forklart hva ungene har jobbet med, svart på spørsmål og gitt oss oppgaver. Det var ikke alle lærere som kunne snakke engelsk, men med mye kroppspråk og litt blanding av norske, engelske og franske ord klarte vi å kommunisere med de på en grei måte.
Det var litt vanskeligere med barna. Da de kom og fortalte oss ting, spurte om ting eller lignende - var det vanskelig å stå der og bare kunne svare med "Jeg snakker ikke fransk". Vi hadde veldig lyst å forstå barna og å kunne snakke med de, men siden vi ikke klarte det måtte vi bare prøve så godt vi kunne. Vi trøstet de hvis de var lei seg, smilte og lo hvis de gjor det og hadde bare øyekontakt med de hvis de fortalte noe.
Selv om vi ikke har snakket så mye med barna så er det noen småting som har gjort at vi likevel føler at vi har blitt godt kjent med de. De kom ofte bort og klemte på oss, tullet med oss, gikk hånd i hånd med oss og satt med oss i friminuttet. På disse 3 ukene har vi blitt glad i ungene også. De møtte oss alltid med et smil og det virket som at de likte at vi var der.
Den siste dagen fikk vi tegninger fra alle barna og alle klemte på oss når vi skulle gå. Noen ble til og med så lei seg at de begynte å grine. Det var ganske trist å gå fra klassen og vite at vi aldri skulle tilbake hit igjen, men vi gikk ut med et smil om munnen. Vi føler vi har gjort oss til nytte og at vi har gjort en god jobb mens vi har vært her. Vi er fornøyd med vår egen innsats og selv om det var litt "godt" å være ferdig i praksis og det blir godt å komme hjem igjen, så kunne vi faktisk tenkt oss å være her litt lenger. Det har vært en fantastisk opplevelse og vi er utrolig glad for å ha fått den muligheten!
Leilighet
Da vi først fikk vite at vi skulle bo i leilighet sammen, så vi ganske positivt på det. Vi kjente hverandre godt, men ikke så godt som nå. Vi visste at vi måtte ta hensyn til hverandre og passe på hverandre. Vi tenkte at det kanskje kom til å bli en utfordring siden vi var 3 stykker som skulle være med hverandre 24/7. Vi har vært sammen hele tiden og det har faktisk gått utrolig fint. Vi har tilpasset oss hverandre og vi har prøvd så godt vi kan å bare lage god stemning hele tiden - og det ser ut som det har funket! Vi har hatt det utrolig gøy i hverandres selskap. Vi har vært med de i den andre leiligheten omtrent hele tiden, enten nede hos oss eller oppe hos dem. Vi har vært i leiligheten oppe nesten hver dag for å snakke og slappe av. Vi har gått sammen på shopping, vært sammen på sykkeltur og vi var sammen på turen til Arcachon.
Alt i alt..
- har denne turen vært helt fantastisk. Vi er utrolig takknemlig for disse tre ukene i denne fine byen. Vi har sett mye spennende, opplevd ny kultur og fått erfaringer vi kommer til å ta med videre i livet. Vi skulle ønske vi kunne være her litt lenger, men det blir også litt godt å komme hjem igjen. Vi kommer til å savne Frankrike veldig mye og vi kjenner allerede at vi synes det er ganske trist at denne turen er over. Det har vært en opplevelse for livet som vi ikke vil glemme!
- Vegard, Solveig og Kinga
Den første uken i Frankrike var utrolig kjekk. Lærerne våre viste oss rundt i Bordeaux og forklarte ting som var nyttig for oss å vite. Vi hadde det kjempegøy med Hege og Elin. De tullet mye og det var umulig å være i dårlig humør rundt dem. De gjorde slik at vi glemte litt at vi var i en helt ukjent by og alt var nytt for oss. De gjorde oss kjent i byen og gjorde oss mer sikker på oss selv. De tok vare på oss og de svarte på alt vi var usikker på i forhold til byen, menneskene og praksis. Denne uken kunne faktisk ikke vært bedre!
Torsdagen var første dag i praksis, og vi var litt spent. Vi både gruet og gledet oss på samme tid. Det var litt skummelt å begynne i praksis på en helt ukjent plass, men vi var veldig glad for at vi 3 fikk være på samme skole. Jeg visste at hvis det var noe jeg var litt usikker på, kunne jeg bare gå noen meter og spørre Solveig eller Vegard. Vi var i 3 forskjellige klasser, men vi hadde alle friminuttene sammen. Vi kom ganske fort inn i rutinene og da vi gikk ut skoleporten etter første dag i praksis, var alle enig i at det var en fin dag og vi gledet oss til å komme tilbake.
Den første lørdagen reiste lærerne hjem. Vi var egentlig litt "lost" i begynnelsen, etter at de reiste. Det var ingen som passet på at vi møtte opp til riktig tid, at vi hadde med oss det vi trengte og ingen som kunne svare på de 1000 spørsmålene vi hadde hele tiden. Heldigvis var Elin og Hege tilgjengelig på mobilen hele tiden, så det var ikke vanskelig å få tak i de hvis det var noe. Det gikk veldig fint å være i Bordeaux alene, og vi ble mer og mer kjent i byen for hver dag som gikk.
Praksis
Som sagt, var Solveig,Vegard og meg på samme skole og vi har nesten kun positive erfaringer. Vi ble tatt kjempegodt i mot og alle lærerne har vært hyggelig mot oss helt fra starten. De har vist oss ting, forklart hva ungene har jobbet med, svart på spørsmål og gitt oss oppgaver. Det var ikke alle lærere som kunne snakke engelsk, men med mye kroppspråk og litt blanding av norske, engelske og franske ord klarte vi å kommunisere med de på en grei måte.
Det var litt vanskeligere med barna. Da de kom og fortalte oss ting, spurte om ting eller lignende - var det vanskelig å stå der og bare kunne svare med "Jeg snakker ikke fransk". Vi hadde veldig lyst å forstå barna og å kunne snakke med de, men siden vi ikke klarte det måtte vi bare prøve så godt vi kunne. Vi trøstet de hvis de var lei seg, smilte og lo hvis de gjor det og hadde bare øyekontakt med de hvis de fortalte noe.
Selv om vi ikke har snakket så mye med barna så er det noen småting som har gjort at vi likevel føler at vi har blitt godt kjent med de. De kom ofte bort og klemte på oss, tullet med oss, gikk hånd i hånd med oss og satt med oss i friminuttet. På disse 3 ukene har vi blitt glad i ungene også. De møtte oss alltid med et smil og det virket som at de likte at vi var der.
Den siste dagen fikk vi tegninger fra alle barna og alle klemte på oss når vi skulle gå. Noen ble til og med så lei seg at de begynte å grine. Det var ganske trist å gå fra klassen og vite at vi aldri skulle tilbake hit igjen, men vi gikk ut med et smil om munnen. Vi føler vi har gjort oss til nytte og at vi har gjort en god jobb mens vi har vært her. Vi er fornøyd med vår egen innsats og selv om det var litt "godt" å være ferdig i praksis og det blir godt å komme hjem igjen, så kunne vi faktisk tenkt oss å være her litt lenger. Det har vært en fantastisk opplevelse og vi er utrolig glad for å ha fått den muligheten!
Leilighet
Da vi først fikk vite at vi skulle bo i leilighet sammen, så vi ganske positivt på det. Vi kjente hverandre godt, men ikke så godt som nå. Vi visste at vi måtte ta hensyn til hverandre og passe på hverandre. Vi tenkte at det kanskje kom til å bli en utfordring siden vi var 3 stykker som skulle være med hverandre 24/7. Vi har vært sammen hele tiden og det har faktisk gått utrolig fint. Vi har tilpasset oss hverandre og vi har prøvd så godt vi kan å bare lage god stemning hele tiden - og det ser ut som det har funket! Vi har hatt det utrolig gøy i hverandres selskap. Vi har vært med de i den andre leiligheten omtrent hele tiden, enten nede hos oss eller oppe hos dem. Vi har vært i leiligheten oppe nesten hver dag for å snakke og slappe av. Vi har gått sammen på shopping, vært sammen på sykkeltur og vi var sammen på turen til Arcachon.
Alt i alt..
- har denne turen vært helt fantastisk. Vi er utrolig takknemlig for disse tre ukene i denne fine byen. Vi har sett mye spennende, opplevd ny kultur og fått erfaringer vi kommer til å ta med videre i livet. Vi skulle ønske vi kunne være her litt lenger, men det blir også litt godt å komme hjem igjen. Vi kommer til å savne Frankrike veldig mye og vi kjenner allerede at vi synes det er ganske trist at denne turen er over. Det har vært en opplevelse for livet som vi ikke vil glemme!
- Vegard, Solveig og Kinga