Nå har jeg vær såppass lenge i praksis at jeg kan skrive om det andre målet mitt, og i dette innlegget, skal jeg skrive litt om hvordan jeg kommuniserer med barna og foresatte i praksisen min på Notre Dame de Sevigne.
- Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte
Det har gått veldig fint i praksis denne uken. Jeg har blitt bedre kjent med barna og det gjør at jeg f.eks vet hva enkelte sliter med og trenger hjelp til, hva de mestrer selv og hvordan de oppfører seg generelt.
En ting som jeg synes er vanskelig er selfølgelig å kommunisere med barna. Kommunikasjon er viktig for å få et godt forhold til barna. Uten kommunikasjon kan ikke du bygge tillit til barn og barna kan ikke bygge tillit til deg. Det er viktig å snakke med barna, lytte til dem og vise din interesse.
Å jobbe på en fransk skole uten å kunne mer enn ca 5 ord på fransk, er ikke det letteste! Jeg forstår virkelig ingenting av det barna sier. Det er utrolig frustrerende å ikke klare å svare barna når de kommer bort og forteller/spør meg om ting. Jeg har så lyst å snakke med de og forstå det de sier, og jeg føler meg veldig dum når jeg bare står der som et spørsmålstegn.
Derfor går det mye i kroppspråk når jeg skal snakke med barna. Når de forteller noe og begynner å le eller smile, prøver jeg bare å ha øyekontakt med de, smile, le og nikke. Det gjør jeg for at barna ikke skal føle at det blir enveis kommunikasjon og at de føler at jeg er interessert i det de sier, selvom jeg ikke svarer. Andre ganger når de f.eks griner eller er lei seg trøster jeg de og sier at de skal gå bort til en annen voksen hvis det ikke går bra med de. Det er ofte barna tar meg i hånden og går rundt med meg hele friminuttet (30-40min). Det synes jeg er litt rart egentlig. I steden for å leke og løpe rundt med andre, velger de å stå/gå rundt med meg hele friminuttet - men jeg tenker også at det er en bra ting. Det viser at barna har tillit til meg og liker å være rundt meg.
Jeg føler jeg har blitt mer bevisst over kroppsspråket mitt (og andre sitt) her i Frankrike. Når jeg ikke forstår hva de sier, er det bare kroppspråket jeg kan bruke som mitt eneste hjelpemiddel. Når barna ikke vasker hendene etter de har vært på do, peker jeg på vasken og tar hendene sammen - slik at de forstår at de skal vaske hendene. Når de glemmer å ta på seg jakken tar jeg på jakken min og peker på de. De forstår ganske mye av kroppspråket og det er veldig bra. De snakker fransk til meg men ofte bruker de også kroppspråket og da forstår jeg hva de mener.
Jeg har ikke snakket så mye med foreldrene, men ofte sier de hei til meg og sier til barnet sitt "Du må si "hello", osv. Det synes jeg er veldig koselig! De virker veldig positiv til at skolen/klassen har "assistenter" fra et annet land og det synes jeg er bra. Det er god læring for barna å snakke engelsk og jeg tror ikke de har noe i mot det, tvert i mot.
Jeg har på en måte blitt vandt til at jeg ikke forstår barna og at de ikke forstår meg, og da tenker jeg ikke så mye på det. Hvis det er noe så spør jeg læreren min og hun oversetter det til meg. Jeg spør hun om alt mulig, hele tiden og får alltid svar. Jeg kommuniserer veldig bra med læreren min og hun oversetter alt for meg. Det er vanskelig å ikke kommunisere skikkelig med barna, men det går egentlig helt fint. Barna er utrolig snille og selv om vi ikke forstår hverandre, gleder jeg meg til å gå i praksis og se de skjønne fjesene igjen!
Her er litt bilder fra praksis denne uken :)
- Kinga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar