Barne- og ungdomsarbeidere i praksis i Bordeaux

Et siste innlegg! 

Da var vi allerede kommet oss hjem.  Vi har dessverre ikke kommet med noe innlegg hele helgen pågrunn av at vi faktisk ikke har hatt tid. Jeg skal fortelle om alle dagene og aktiviteter som vi har gjort den siste tiden i Bordeaux.

Fredagen var min siste dag i praksis. Vi hadde sportsdag og reiste til en skole som heter Tivoli. Tivoli har et supert aktivitetstilbud som andre skoler kan benytte seg av. Elevene som går der er fra 11 til 18 år, noe som jeg syns er litt spesielt siden det er så stor aldersforskjell…

Aktiviteter som vi kunne gjøre der var klatring, fekting, løping og masse annet, men vi skulle bar gjøre fire av tilbudene som var der med 20 min på hver ting.  Ungene elsket det og det var mye latter og glede og se!  Hver aktivitet hadde instruktører som viste ungene hvordan det skulle gjøres. Jeg tok en del bilder sånn at dere kan se…

Etter at vi hadde vært på Tivoli leste jeg et eventyr for ungene på norsk. Dette var noe de faktisk syns var veldig spennendes og ville høre mer av. Jeg hadde tegnet noen figurer for å illustrere for de sånn at de faktisk forstod hva jeg snakket om. Etterpå fikk de en bok og noen troll som gave og minne fra oss. De elsket boken og bladde og kranglet over hvem som skulle ha den først (litt tidig og se på!).

Jeg hadde en utrolig kjekk dag og den ble enda bedre etter hvert som at mange av lærerne kom og sa hade til meg og samt ungene. Jeg følte meg virelig verdsatt og føler at det arbeide jeg har gjort der var bra. Tror jeg hadde fått sånn 60 kyss på hvert kinn når jeg kom hjem!

 Jeg skulle på en manikyr time 10 over  5 men ble 6 min forsinket for jeg glemte tiden og stod å snakket med Anne. Det var  trist og si hade, for man vet på en måte at det er mest sannsynelig den siste gangen man ser hverandre, men det ble et hade med godt hjerte og gode minner.   Vi utvekslet e-post så jeg tenkte at jeg skulle sende en oppdatering til klassen om hvordan det går litt seinere.

Når jeg kom bort til manikyrtimen hadde du strøket timen min og snakket heller ikke engelsk. Men vi kom frem til at jeg skulle få en ny time kl 6, så jeg skyndet meg hjem og spiste, så løp jeg opp igjen. Det ble mye oui og no…hun snakket blanding mellom japansk og fransk så ble litt problematisk. Til slutt kom vi frem til at hun hadde familie i Oslo! Liten verden dette her.

Meg og Helene skulle møte en som heter Ayla kl 7, det er en jente som jobber på skolen min med han gutten som jeg snakket om tidligere i noen innlegg. Hun skal jobbe der til sommeren så skal hun slutte. Hun er musiker og spiller i en band som heter April shower. De har spilt konserter i danmark og sverige, noe som hun skal gjøre i København i sommer igjen. Så kanskje jeg får møtt henne da?   Vi snakket i flere timer den kvelden og ble gode venner. Både meg og Helene skulle blitt kjent med henne før, det var synd at det var de siste dagene og ikke før.. Men vi ble enige og at vi skulle shoppe sammen på lørdagen for hun visste om mange butikker som vi ikke hadde vært i enda.  Begge to hoppet  i seng med en gang vi kom hjem på fredagen, det hadde jo vært fullt kjør hele dagen.  

På lørdagen møtte vi Ayla og gikk og shoppet. Tror  vi gikk rundt i minst 4-5 timer. Meg og Helene ville ut og spise siste kvelden vår i Bordeaux. Jeg sporte om Ayla var ledig på kvelden og det var hun! Så hun ville vise oss en brasiliansk restaurant som vi kunne spise på. Dette hørtes jo perfekt ut og det var det. Vi ble enig om å møtes litt seinere og gå sammen. Hun kjenner familien som driver den så det gjorde det jo enda koseligere. En venninne av kom å spiste med oss og hun var jo super kul. Det ble en latterfylt kveld med god mat og godt humør. En meget fin og verdig avsluttning på våres tid i Bordaux. Når kl var rundt 11 var vi hjemme og begynte å pakke. Det var trist men måtte gjøres. Panikken slo os begge litt når vi merket at det så vidt var plass i både koffort og veske. Men det gikk seg til og vi var klare for å reise hjem.

På søndagen hentet Marie oss kl 12.30 og kørte oss til flyplassen, og vi sa hade til en flott dame som har viste oss og gitt oss masse nye minner. Det var trist, men håper at det ikke blir siste gangen. Kanskje de kan f ordne elever fra skolen hennes til våres skole snart?   Da kan jeg med glede møte de når de kommer til Bergen! J      Det ble litt venting på flyplassen, men bedre tidlig enn seint. Begge var litt daffe for å reise, men når reisen er over og vi er kommet i egen seng blir alltid ting bedre.  Det ble 5 timer venting i Amsterdam, noe som gikk helt fint for tiden gikk nok så fort.  Vi hev på en film, shoppet og spiste så var ikke så veldig stressene  heldigvis J   På flyet fra Amsterdam til Bergen var begge søvnig og klare for å treffe familie igjen.  Og vite at alt er ferdig allerede er trist, men når jeg ser tilbake på alle minner jeg har fått angrer jeg ikke et sekund!

Takk for meg!