søndag 13. april 2014

Au revoir !

Heihei

I kveld har vi vært på restaurant og har pakket koffertene våres klare til å reise. Vi er kjempe takknemlige for at vi har fått lov til å være med på dette. Det har vært en kjempe opplevelse, både i praksis og utenom. Vi har klart oss alle veldig fint i praksis, hatt hyggelige turer rundt i alle gatene, sjekket ut omtrent alle restaurantene som finnes og hatt mye latter på "fellesrommet vårt".


I morgen skal vi være ute av hotellet tidelig, spise litt mat før vi skal møte Marie og ta bussen til flyplassen. Vi gleder oss masse til å komme hjem til venner og familie, og ha en fortjent ferie før skolen starter. Dette har vært en kjempe opplevelse som vi ikke ville vært foruten. Til de som får muligheten til dette neste år burde søke med en gang! Det var skummelt i starten og vi lurte litt på hva vi hadde blitt med på, men når vi fikk vite at vi 6 skulle få være med så ble vi overlykkelig og kunne ikke vente. Nå er reisen vår slutt, og vi kommer til å huske dette i lang tid. 






Takk for oss, vi snakkes i Norge! 

- Karoline, Serina, Marielle, Tirill, Marielle og Ida 

lørdag 12. april 2014

Siste dagen

Hei. Nå ligger jeg helt flat på sengen og prøver å skrive det siste innlegget i Frankrike. Jeg har vært syk og dårlig de siste dagene, men i dag merker jeg det har vært på sitt verste. Jeg gjør meg klar for morgendagen ved å pakke litt i kofferten nå og finne ut hva jeg skal gå med også videre.

I går var siste dagen og da kom jeg med en overraskelse til barna i klassen min. En norsk kalender, norsk melkesjokolade også et lite troll! Det var noe barna likte veldig godt og de gikk rundt og holdt på trollet omtrent hele dagen. Sjokoladen falt også veldig i smak, til og med læreren og assistenten i klassen skrøt veldig av den.


Område: Yrkesutøvelse
Legge til rette for lek ut fra den betydningen lek har for barns læring, utvikling og sosialisering

Jeg må dessverre si at jeg ikke har vært med så mye lek i praksistiden. Når klassen min har gått ut har jeg alltid vært inne og vasket. Jeg har heldigvis vært med på lek med de eldste barna etter de har vært i kantinen og spist, mens min klasse har sovestund. Der går det i fri lek som barna har styr på selv. Det er alltid noen voksne innenfor gjerdet der barna leker hver dag og passer på at alt går fint for seg. Jeg har sett og blitt dratt med i stivheks av barna og det var gøy å se at de har mye av det samme som i Norge.

Jeg har også vært med på litt lek i "the green room" der lærerne bare stappet inn omtrent 40-50 barn. Der var det flere kasser med leker og forskjellige ting barna kunne være aktive med. Det var veldig høylytt og kaos, men det hadde sin egen sjarm. Jeg var med å passe på at ingen begynte å lage trøbbel der inne og det var en oppgave jeg ikke kjedet meg med. Jeg såg at barna var veldig inkluderende med hverandre og det er alltid positivt. Jeg tror ikke skolene i Frankrike legger til rette for lek like mye som de gjør i Norge og det syns jeg er dumt når lek er såpass viktig for barn. 

-Tirill

Siste oppdatering fra Ecole Notre Dame Sevigne


Hello.

Da var det snart tid for hjemreise, siste dagen i praksis i går og reiser hjem i morgen. Det var kjemperart og måtte dra fra alle lærerne og barna jeg har fått så god kontakt med i løpet av denne perioden. Rart og tenke på at alle disse personene får vi aldri se igjen! Jeg har hatt en kjempegod opplevelse av å være med på dette, minner for livet og jeg angrer ikke et sekund på at jeg søkte og fikk lov til å være med.

•             Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte.

I starten av reisen vår var jeg litt nervøs, men det var bare fordi jeg var så redd for at vi ikke skulle kunne forstå hverandre når jeg var i praksis, at det bare ble helt stille. Der tok jeg feil! Kommunikasjonen har gått superbra, både med lærer og barn. I starten så var det så klart litt vanskelig, når vi ikke viste hva vi skulle gjøre og de skulle begynne å forklare oss. Min lærer og assistent var ikke så gode på engelsk. Læreren hos meg kunne gjøre seg litt lettere forstått, og hun prøvde veldig hardt med å ha lange samtaler med meg og ikke si et eneste ord på fransk, men assistenten jeg var med kunne omtrent ikke et ord engelsk, og snakket alltid på fransk til meg og bruke kroppsspråket når hun skulle forklare meg hva jeg skulle gjøre eller hjelpe til med. For hver dag som gikk så ble det bare bedre og bedre, jeg forstår de mye bedre og kan lett ta opp noen franske ord som jeg forstår og skjønner sammenhengen med det de prøver å si og forklare.
Her er bare noen bilder som jeg har tatt, som er noe av de mange tingene som vi har holdt på med.


Når jeg kom inn i klasserommet første dag, så hadde jo barna fått beskjed flere ganger om at det kom en norsk jente som snakket engelsk og veldig lite fransk. Det tror jeg ikke helt de ville få med seg, fordi de snakket til meg konstant på fransk. Jeg ble veldig usikker ofte på hva jeg skulle gjøre når de snakket til meg, og stilte meg spørsmål. Jeg prøvde å se på dem og sette meg ned på deres nivå heletiden mens de snakket, og høre etter om det var noe jeg forstod så jeg fikk litt med meg om hva de snakket om. Noen ganger så var det sånn at de spurte meg om noe jeg ikke forstod, og jeg ser jo så klart på ansiktet til barnet for å se utrykk og vise at jeg hører, og da var det mange ganger jeg ikke fikk med meg at de ville at jeg skulle dra igjen jakken eller knyte skoene… Nå den siste uken så har kommunikasjonen med barna gått veldig mye bedre, og noen av de lærte seg nå at jeg faktisk ikke forstår så mye fransk, men får alltid noen rare blikk når jeg ikke svarer de eller sier «hæ, du må snakke engelsk». Ellers med kommunikasjonen der så har det godt mye bedre en forventet.

Kommunikasjonen mellom lærerne og foresatte var overaskende ganske bra. Hver eneste morgen når foreldre eller besteforeldre kom og leverte barna sto de utenfor døren på en rekke og snakket en og en med læreren. Det samme var når barna skulle bli hentet igjen, var det noe spesielt så sto de og snakket før neste barn kunne komme ut til foreldrene sine. Var det noe spesielt som hadde skjedd eller om det var noe bra som ungen hadde vært med på eller klart så sa de det med en gang. Når ungene dro så sto jeg ved døren med læreren og sa hei og hade til foresatte som kom og hentet barna.


                                   Her kan dere se uteplassen og doen som alle barna bruker.


Ellers har den siste uken vært ekstra koselig når jeg har vært i praksis, det har vært superfint vær og jeg har kost meg masse med barna. De har vært kjempe blide og spør meg alltid om det går fint med meg og om det er noe så måtte jeg bare si det til dem. Når jeg sa hade til dem i går så fikk jeg en tegning av alle barna som skulle minne meg om bordeaux og tiden jeg har vært med dem. De alle skulle komme bort til meg for å si hade, med et kyss på kinnet. De klarte ikke å vente på tur så jeg ble rett og slett overfalt, og kvelt fordi alle ville til. Noen av barna begynte til og med å gråte. En liten stund før jeg dro så ga jeg gavene til læreren og klassen fra Norge, og de syntes det var kjempe gøy og ble så fasinert av det lille trollet med fisken, og bildene av Norge i kalenderen.


                          Trollet som har fått sin plass i klasserommet.

Det var litt trist når jeg skulle gå, men så fort vi var kommet tilbake til hotellet så var det kjempe deilig og tenke at vi har fullført ukene her nede i Frankrike. Om det er noen som har eller får muligheten til å dra sånn som vi har gjort i praksis, så anbefaler jeg å være med på det sterkeste. Du får en opplevelse for livet, og man vil ikke angre i det hele tatt! Har vært kjempe herlig og tilbringe 3 uker her nede med 5 andre fantastiske jenter og nå er vi nok alle kjempe klare for å komme hjem.

Til dere andre som får muligheten neste år, så sier jeg bare GO FOR IT!

Takk for meg – karoline.



Ferdig med praksis!

Hei alle sammen!

I går var aller siste dag i praksis, og nå sitter jeg og tenker over de fine ukene jeg har hatt her i Bordeaux og på Saint Seurin. Jeg har hatt en utrolig fin praksistid, og det var egentlig veldig trist å ta farvel med ungene. De ville ikke at jeg skulle dra, og alle kom og kysset meg og ga meg klemmer. Ene jenta i klassen min begynte tilogmed å grine da jeg skulle gå. Jeg kjenner jeg blir litt trist når jeg tenker på at jeg mest sannsynlig aldri får se de igjen. Men utenom det triste, var det deilig å bli ferdig i går. De siste dagene har det vært tungt å stå opp og komme seg på jobb, mest på grunn av forkjølelse. 

Som siste dag før ferien, var det ganske hektisk på skolen fra start til slutt. Det var masse påskepynt som skulle gjøres ferdig og i tillegg var det en som skulle feire bursdagen sin. Hver gang noen feirer bursdagen sin på skolen har de med seg kake og godteri, som ungene spiser i klasserommet. Jeg hadde med meg en kalender, et troll og sjokolade fra Norge, som jeg ga til ungene. Læreren viste bildene i kalenderen, og ungene måpte da de så de. De syntes også at trollet var morsomt, og at sjokoladen var god.

Kommunikasjon: Mål fra nasjonal læreplan Vg3
- Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte.

Det sier seg selv at kommunikasjonen ikke var den beste under dette praksisoppholdet grunnet mangelen min på fransk kunnskaper. Og helt ærlig så trodde jeg at de på skolen min skulle være flinkere i engelsk. Jeg har som sagt hatt to ulike kontaktlærere i løpet av praksisen, og begge disse har hatt lite eller så og si ingen engelsk kunnskaper. Det er godt mulig de kunne mer enn det de ga inntrykk for, men jeg kan iallefall ikke si at de var så veldig flinke til å prøve. Jeg har merket godt at de er sta når det gjelder språket iallefall. Forstår de det du sier til de på engelsk, velger de likevel å svare deg på fransk, tilogmed når de vet du ikke snakker fransk. Dette er veldig spesielt spør du meg. Men ungene er mye flinkere til å prøve. Jeg merket under praksisen at de ville snakke med meg, og de dermed ville lære seg engelsk slik at vi kunne kommunisere på engelsk. 

I klassen min var det en gutt som snakket flytende engelsk, men som var fransk. Av og til hjalp han meg med å oversette det de andre ungene sa, men som oftest var han litt sjenert når det kom til å snakke engelsk fremfor de andre. Og i tillegg så var det en jente som var spansk, og jeg klarte selvfølgelig å røpe at jeg kunne litt spansk, så dermed snakket hun alltid spansk til meg. Det var egentlig litt greit, ettersom jeg kan mer spansk enn fransk, men ikke så mye at jeg klarte å holde en samtale med hun på spansk dessverre. Ellers la jeg også merke til at det var veldig få, og da mener jeg stort mindretall på hele skolen som snakket engelsk. Hver dag samarbeidet Tirill og jeg med kantinedamer og assistenter, og de sa ikke engang "hello", så da var det kroppsspråk og mye peking og demonstrering som gjaldt. Noen ganger bare viste de med hendene hva de ville vi skulle gjøre, mens de forklarte på fransk. Dette forstod vi da ingenting av, men likevel fant vi alltid ut av hva de mente vi skulle gjøre.

Min assistent i klassen kunne småord av engelsk, og prøvde så godt hun kunne å forklare meg mest mulig hva hun ville jeg skulle gjøre for hun. Ofte spurte hun meg om hva ulike ting i klasserommet og slikt het på engelsk, og så fortalte jeg det, og hun husket det til neste gang. Ettersom at kontaktlærerne mine så og si ikke snakket noe engelsk, var det ikke lett å ha samtaler med de, og språket ble et hinder for kommunikasjonen. Vi kunne ikke snakke om meg eller skolen, eller slike ting, fordi de ikke kunne engelsk og jeg ikke kunne fransk. Men hun ene kunne litt mer enn hun andre, og på en eller annen måte klarte vi å føre en kort samtale der vi snakket om det norske og det franske skolesystemet. 

Selv om de fleste ungene ikke kunne noe engelsk, gikk det veldig fint. Dersom noen av ungene kom bort til meg for å vise noe de hadde laget eller slikt, så sa jeg: "tres bien!", og ungene virket fornøyde med det. I tillegg brukte de mye: "hello Ida", "thank you", "goodbye", og "sorry". Jeg klarte også å lære de å telle på engelsk.

Ved hjelp av mye kroppsspråk og hender, klarte jeg faktisk nesten alltid å forstå hva de mente. De fleste ungene husket alltid på at jeg ikke var fransk, men noen av ungene glemte det av og til, og fortalte meg lange historier på fransk. Da nikket jeg og smilte og prøvde så godt jeg kunne å få med meg noe. Ofte var det bare nok for ungene at jeg lyttet til de. I noen situasjoner måtte jeg hente en av de andre voksne, men som oftest klarte jeg både å løse konflikter, trøste og rose ungene på egenhånd. Og det var gøy å se når ungene virkelig prøvde å tilrettelegge kommunikasjonen for meg slik at jeg skulle forstå mest mulig selv om de sa det på fransk.

Hver morgen når foreldrene leverte ungene, fulgte de ungene helt til klasseromsdøren og slo av en liten prat med læreren. Dette syntes jeg var veldig bra, for det viser at det er god kommunikasjon mellom lærerne og foreldrene. Det er viktig at foreldrene har et godt innblikk i hva som skjer på skolen, og at de får med seg ulik viktig informasjon fra læreren. Foreldrene var alltid hyggelige og hilste på meg, og alle de andre barna og du merket at det var god kommunikasjon mellom barna, foreldrene og lærerne.

Alt i alt gikk kommuniseringen kjempegreit. I begynnelsen trodde jeg det skulle bli helt umulig å i det hele tatt snakke med noen, men det gikk helt fint. Og utover i praksistiden da ungene ble mer trygg på meg, var det lettere for både meg å prøve meg frem på fransk og for de å prøve deg frem på engelsk. I tillegg så kom jeg inn i gode rutiner for hvordan jeg og de andre skulle forklare ting. 

Jeg vil avslutte med å si tusen takk for at jeg fikk være så heldig å få denne opplevelsen og erfaringen! Dette har vært en utrolig interessant og lærerik tur, som vil bli et minne for livet. Jeg har opplevd masse forskjellig og hatt det ufattelig gøy! Jeg har kost meg masse med de andre jentene her i Bordeaux. Jeg vil anbefale alle andre som får en lignende mulighet, til å gripe sjansen og kaste seg ut i det. Det vil du ikke angre på! Dette er noe som vil gi deg masse positivt tilbake. På Søndag reiser vi hjem, og jeg kjenner det blir både trist og rart. Det blir kjempegodt å komme hjem, men jeg kommer til å savne fine Bordeaux.

- Ida Kristine

Siste dagen i praksis

Hello!

I går var siste praksisdagen, nå er jeg ferdig i praksis på Ecole Saint Gabriel og det er snart tid for hjemreise.

Når jeg kom på skolen i går gav jeg noen små gaver til læreren og hun åpnet de i samlingen sammen med barna. Først fikk de en kalender og jeg lærte barna å si alle ukedagene på norsk, så fikk de melkehjerter og de ville læreren spare til etter påskeferien for at barna skulle huske meg og tilslutt fikk de et lite troll som stod på ski. Klassen jeg var med med har nå tilsammen tre troll etter alle norske studentene som har vært der. 

Siden det var siste skoledag før påsken hadde de ingen spesielle aktiviteter de måtte gjøre. Men de måtte rydde hele klasserommet, fikse alle bøkene sine og ta alt de hadde i hyllene med seg i en pose. Alle barna tegnet også hver sin tegning til meg som de satte sammen til en liten bok og jeg fikk en skolekatalog av skolen hvor det er bilder av alle barna på skolen og alle aktivitetene de har gjort. Når barna skulle dra fikk læreren de til så si "hade" og "goodbye". Det var trist å dra fra klassen fordi jeg har hatt en utrolig fin tid sammen med de.



·         Foreslå tiltak som fremmer hygiene, forebygger sykdommer og hindrer smitte

På skolen er jeg ikke med i kantinen eller når barna skal på do så det er et par ting jeg ikke får sett men i klasserommet får jeg sett en del.

Noe jeg har lagt merke til er at skolen har kun vasker med kaldt vann, du får ikke stilt vasken selv og det er nesten ikke såpe i noen av såpe dispenserne. I tillegg når barna vasker hendene tar de bare hendene rett under vannet også er de ferdig. Det er viktig å vaske hendene med såpe og i lunkent vann i ca 30 sekunder for å fjerne mest mulig av bakteriene. 

Lærerne bryr seg heller ikke om hvordan barna hoster eller nyser. Barna i min klasse hoster og nyser rett på andre og i hendene sine. Jeg syntes ikke dette er veldig hygienisk og mener at barna må lære at de skal hoste og nyse i armkroken sin. Og visst de hoster eller nyser i hendene sine må de vaske hendene rett etter.

På disse to ukene og to dagene jeg har vært i praksis har alle barna vært på skolen hver dag selv om de har vært litt syke eller dårlige. På min skole er det foreldrene som bestemmer om barna er frisk nok til å dra på skolen eller ikke. Visst et sykt barn kommer på skolen så godtar læreren det. Det er litt dumt å la syke barn være på skolen ettersom de ikke føler seg bra og de kan smitte andre elever. 

Men noe skolen er veldig nøye på det er vasking og rydding av klasserommene. Etter hver time må vi som assistenter vaske alle bordene, rydde gulvene og passe på at alt er rent. Alle assistentene må også være på skolen hver onsdag når barna har fri for å rydde og vaske alle klasserommene på skolen. 

Jeg syntes det er veldig bra at de passer på at klasserommene er rene og ryddige men de burde kanskje passe mer på hvordan barna vasker hendene sine og hvordan de nyser og hoster.

Da er Frankrike turen snart over, i morgen reier vi hjem. Jeg har hatt en kjempe fin tur og har lært mye av dette oppholdet. Det blir litt trist og dra men kjenner det skal bli godt å komme hjem til familie og venner.

litt bilder fra de siste dagene

Takk for meg.

-Mariell


Marielle - Siste dagene

Hei!

Nå har jeg gjennomført min tid i praksis på Ecole Saint-Gabriel, og i går hadde jeg min siste dag der. Da jeg skulle dra, kom alle barna bort til meg og sa ha det og ga meg et skyss på kinnet. Det var utrolig søtt, og akkurat der kjente jeg at det var litt trist at jeg måtte dra. Barna har vært så søte og greie meg meg, og jeg håper også at de har likt å ha meg der.



De siste dagene har vi hatt mye aktiviteter der barna skal lage ulike påskedekorasjoner. Til slutt har alt som de har laget blitt satt sammen til en dekorasjon som de fikk med seg hjem for å gi til foreldrene. Dekorasjonene ble veldig fine da de var ferdige, og selv om de voksne har gitt mye hjelp, har barna gjort mesteparten selv. Det var utrolig lurt at de laget pynten litt etter litt for så å sitte alt sammen. Ellers ville det blitt for mye for barna å lage alt på engang, og de hadde gjerne ikke deltatt i like stor grad. De voksne er veldig nøye på at alt barna lager skal se veldig fint og korrekt ut, og man kan ikke alltid se hvilket barn som har laget hva, ofte fordi de må følge en mal og gjøre akkurat som den. I Norge føler jeg det er litt annerledes. Her får barna tegne og male mer som de vil, og de blir oppfordret til å ikke ha det likt som alle andre.

Her er da litt av det som er blitt laget, og til slutt ble kurven fylt med påskeharer og sjokolade.


Mål fra faget helsefremmende:
  •  Foreslå tiltak som fremmer hygiene, forebygger sykdommer og hindrer smitte.


Når det kommer til hygienen på skolen, så vil jeg ikke si at den er så god. Vertfall ikke håndhygienen. De er ikke nøye på at barna skal vaske hendene, hverken etter de har vært på do eller før mat. Når noen barn først vasker hendene så er det i kaldt vann, og bare i et par sekunder. Det er ikke nok for å få fjernet bakteriene fra hendene. Helst burde barna vasket hendene med såpe og lunkent/varmt vann i minst 30 sekunder. Dette burde vertfall gjøres før mat, etter dobesøk og viss hendene er tydelige skitne. God håndhygiene er viktig for å hindre smitte og at sykdom sprer seg. 

Jeg har også merket at mange av barna har vært syke mens de har vært på skolen. Barna hoster og nyser uten å holde seg foran ansiktet, og når de i tillegg ikke vasker hendene sine er det jo ikke rart at nesten alle blir smittet. 

I klasserommet derimot, syntes jeg det er veldig reint og fint. Hver dag på slutten av dagen, vasker assistenten toalettet, koster gulvene og tørker støv. Gulvene blir også ofte vasket. Om onsdagene drar assistenten på skolen bare for å vaske klasserommet. Lakene på sengene blir også skiftet jevnlig.

Men selv om klasserommet er reint, syntes jeg de burde ha mer fokus på hygienen hos barna. De voksne burde fortelle barna når de skal vaske hendene, og gjerne også følge med på at det blir gjort, i og med at barna bare er 3-4 år. Til slutt vil barna lære seg når de skal vaske hendene og kunne gjøre det på egenhånd. 



I morgen er det hjemreise, og hele denne turen har vært en opplevelse som jeg har lært utrolig mye av. Vi har måttet ta mye ansvar for oss selv og hverandre og i tillegg har vi måttet tilpasse oss en helt ny hverdag. Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på dette, og jeg er veldig glad for at jeg fikk reise med en så flott gjeng.


Takk for meg!
- Marielle