Andre uken på Ecole Saint Seurin

Heisann!

Uke to med praksis er over, og vi gjør oss klar for tredje og siste uke her i praksis. Dagene har gått kjempefort og selv om dagene er lange og tunge, så er det egentlig utrolig kjekt å være i praksis. Barna i klassen min er kjempegreie, og ikke minst flinke. Jeg samarbeider godt med lærerne og de setter meg i gang med oppgaver selv om de ikke kan noe særlig engelsk. Jeg har blitt ganske vandt med oppgavene jeg skal gjøre nå, og det er lettere for meg å ta initiativ nå til å gjøre ting på egenhånd. I tillegg jobber jeg mye med en annen assistent i klassen, og hun er veldig flink til å gi meg arbeidsoppgaver når hun ser jeg står uten noe å gjøre. Hun kan ikke engelsk, men vi klarer alltid å forstå hverandre gjennom kroppspråk.

Bilde av inngangen til skolen. Som en kan se ser det ikke akkurat ut som det vi tenker på som en vanlig skoleinngang. 

                                                     
Denne uken merker jeg at jeg har kommet mye nærmere ungene. De skjønner at jeg ikke kan fransk, og de prøver så godt de kan å snakke til meg på engelsk eller vise med hendene osv. De vil så gjerne fortelle meg masse historier og forskjellig, og da prøver jeg å fremstå som om jeg forstår, selv om jeg gjerne ikke gjør det. Noen ganger viser de meg arbeid de har gjort i timen, og jeg sier det lille jeg kan på fransk tilbake til de. Da blir de skikkelig glade og overrasket.

Bilde av klasserommet til klassen jeg jobber med.

Yrkesutøvelse: Mål fra nasjonal læreplan vg3

·         Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørlighet og livssituasjon

·         Gjennomføre aktiviteter knyttet til kunst og kultur

Jeg har veldig mange ulike arbeidsoppgaver i praksis. I tiden før jeg har lunsj hjelper jeg ungene i klasserommet med det de gjør. Først begynner de dagen med å øve på løkkeskrift. De skriver hvilken dag og dato det er, og så øver de seg på å skrive navnet sitt. Etter dette arbeidet er godkjent av læreren begynner de på andre aktiviteter. Som oftest er det oppgaveark eller tegneark. Men noen dager har de også andre ting, som f. eks. påskepynt og spill med brettspill eller kort. Barna er veldig kreative, og de voksne er opptatt av at barna skal lage fine ting de kan ta vare på og gi til foreldrene. Det nærmer seg jo også påske, og dermed holder ungene på med et prosjekt der de lager roser av silkepapir. Hver dag har barna samlingsstunder der de blant annet går gjennom dagen, øver seg på å telle og øver seg på engelsk. Ungene har en spesiell lek som de gjennomfører et par ganger i uken, for at barna skal bli flinke på tall. Den går ut på at alle ungene skal stå i en ring, og så er det en som begynner å telle og så skal alle barna si neste tall etterhvert som det blir neste man sin tur i rekken, og sånn fortsetter det så langt de klarer. Dersom de sier feil tall eller ikke vet hva de skal si, må de sitte seg ned. De har de også sånn at hver gang læreren har opprop, så velger hun ut en av barna som skal klistre opp tall på tavlen etterhvert som læreren roper opp navn. Da finner de ut hvor mange som er i klassen den dagen, og samtidig øver barna seg på å telle.

En annen aktivitet jeg observerte under en av morgensamlingene var at fem unger stilte seg opp foran de andre, og så skulle læreren si at de skulle plasseres etter f. eks. høyde. Da måtte alle de andre ungene finne ut hvem som var høyest osv. Og så spurte læreren hvor de ulike barna var plassert, og da måtte de andre barna svare enten først, sist osv. Dette var ulike øvelser som barna syntes var kjekt for de fikk være med selv i øvelsene, og så fikk de lært.

Bilde av knaggene til barna, og tegninger de har laget av "chocoline" formet som hender, som da er en sjokoladehøne, til påske.

Hver dag i praksis er Tirill og jeg nødt til å bruke arbeidsfrakker. Dette høres veldig teit ut, men det er faktisk ganske praktisk. Ettersom barna hver dag gjør aktiviteter som involverer maling, tusjer, lim osv, så er det veldig lurt for at vi skal slippe å grise på klærne våre. Jeg hjelper alltid barna dersom de trenger hjelp til å male, lime, tegne osv, og da klarer jeg alltid å grise. 

Bilde av meg i arbeidsfrakken jeg må bruke hver dag i praksis.

Den siste uken kommer sikkert til å gå ekstra fort, og før vi vet ordet av det er vi på vei hjem igjen til kalde Norge. Jeg skal ihvertfall bruke disse siste dagene godt, og så kjenner jeg at jeg både gleder og gruer meg til å avslutte min fine tid i praksis her i Bordeaux.

- Ida