I morgen er
siste dagen i praksis, det blir veldig spennende. Jeg har hatt en utrolig fin
praksistid og fått en erfaring for livet. Det blir rart å si farvel til barna
og læreren som jeg har vært med hver dag nå i tre uker. Merker jeg kommer til å
savne den sprudlende læreren min, assistenten og de smilende, glade barna. Det
er rart hvor god kontakt man får med folk på så kort tid. Kan egentlig ikke
forestille meg å ikke se de igjen, er veldig merkelig å tenke på. Men alt i alt
har jeg hatt en fantastisk tid her nede og er storfornøyd med praksistiden min
her.
-Kommuniserer og samhandle med barn, unge og foresatte
Å være her i
Frankrike i praksis har vært en opplevelse. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så
mye over språket, jeg tenkte det kom til å gå fint med min manglende
fransktale. Men jeg merket fort at det å snakke med barna var mer vanskeligere
enn hva jeg trodde, i hvert fall i begynnelsen når barna trodde de kunne snakke
fransk til meg. Etter hvert så skjønte de at de ikke kom noe vei med å bare
snakke til meg, og då begynte de med litt kroppsspråk. Men det er fortsatt barn
som kommer løpende bort og stiller mange spørsmål og snakker til meg, og det er
mye jeg ikke forstår. Enten så svarer jeg med å smile og si «Oui», eller peker
på en annen voksen for å prøve å si at de må heller si de til dem. Det er ofte
jeg sier «Je parler anglais» som da betyr at jeg snakker engelsk. Men da tror
noen at jeg kan fransk, siden jeg sier det på fransk. Det har vært litt
vanskelig med kommunikasjonen. Men både jeg og barna har blitt mye flinkere.
Jeg har lært meg små ord, slik at jeg skjønner noen setninger som går om og om
igjen. For eksempel: «Kan vi komme inn?», «Kan jeg gå på do?», «Kan du tegne et
hjerte til meg?» og andre enkle setninger. Men selv om jeg ikke kan ha lange,
gode dialoger sammen med barna har det vært utrolig lærerikt og artig å
kommunisere på andre måter. Noen ganger snakker jeg norsk til dem også bruker
jeg kroppsspråket mitt og de skjønner det. Andre ganger prøver jeg meg på
fransken og noen ganger engelsk. Det er virkelig en mestringsfølelse å ha gjort
seg forstått. Det er rart å si det, men når man prøver å få frem noe over lang
tid også tilslutt finner man en måte, det er en god følelse. Jeg har og spurt
læreren min om hun kan oversette noe av det barna sier, og da blir barna veldig
glad hvis jeg svarer dem på fransk etterpå. Noen av barna blir litt frustrert
når jeg ikke kan svare dem, eller har sagt «hæ?» tusen ganger i håp om å forstå
ett ord.
Noe som jeg
alltid gjør uansett om jeg forstår hva de sier eller ikke, det er å lytte til
dem. Noen av barna trenger ikke svar, de vil bare snakke eller fortelle meg
noe. Det tenker jeg er like viktig, å være der for dem og lytte til det de har
å si. Når jeg har ledet aktiviteter eller skal være sammen med barna, prøver
jeg å si enkle ord på engelsk som de kanskje forstår eller være veldig tydelig
med kroppsspråket og ansiktsuttrykk. Øyekontakt er og veldig viktig å fokusere
på hvis jeg skal gi en beskjed, eller si noe til en person. For eksempel hvis
jeg skal be dem ta på skoene, så sitter jeg meg ned på deres nivå og ser den i
øynene, sier på engelsk at de må ta på seg skoene også peker jeg på skoene
deres.
Her i
Frankrike og i Norge har vi forskjellige måter å kommunisere på. I Norge lærer
vi å snakke med rolig stemme, ikke hisse oss opp, man kan være bestemt, men
ikke skrike og ikke bruke ironi. Læreren min bruker rolig stemme som oftest, men
hun kan og heve stemmen sin. Men det er slik det er her nede og barna reagerer
ikke negativt til det. Jeg og læreren min snakket om ironi på tirsdag fordi hun
leste i mappen min at «Man skal ikke bruke ironi» og da lo hun. Hun fortalte at
hun snakket med ironi til barna, men selvfølgelig ikke slik som man gjør med
voksne, men på en «lettere» måte og hun sa at de forstod det og visste med
engang hun tullet seg/brukte ironi. Jeg fortalte at vi lærer at generelt skal
man ikke bruke ironi til barn, men at noen barn kan forstå ironi. Hun mente det
var viktig og at man kan le sammen av det, noe som er viktig for barna.
Når barna har
friminutt så har de ikke ringeklokke som ringer når de skal inn, det er enten
læreren eller meg som klapper høyt ett par ganger også kommer barna løpende.
Veldig fascinerende å se at barna kommer allerede etter det tredje klappet.
Dette gjelder alle barna fra 2-6 år. Dette er jo en måte å kommunisere på siden
det er vi som klapper barna inn.
Kommunikasjonen
mellom læreren min, assistenten og meg er veldig bra som jeg har nevnt før. Jeg
stortrives sammen med dem og vi tuller, ler og snakker mye i lag om skoledagen
og om familien våres osv. Vi er ett godt team sammen.
Kommunikasjonen
mellom læreren min og foreldrene til barna virker som er veldig bra. Hver dag
når foreldrene kommer med barna står læreren min i døren og hun snakker med
hver og en av foreldrene. Dette er noe jeg synes er veldig viktig, og ha god
kontakt med foreldrene og godt samspill. Elevene har og en meldebok som de tar
med seg hjem hver dag. Der står det all informasjon foreldrene trenger, det
står hvem som skal ta med seg frukt og foreldrene skriver beskjeder som læreren
trenger å vite. De har og en stor bok som ligger i hyllen deres som de får meg
seg hjem i ferier og slik. Der er det bilder fra hva barna har gjort, bilder av
barna ved spesielle anledninger, tegninger de har tegnet, forbedringene på
tegninger/skriving og annet gøy de har gjort. Slik at foreldrene kan se hva
barna har gjort og forbedringene til sitt eget barn. Læreren min har med seg
sitt egent speilrefleks kamera og tar masse bilder og skriver ut etter hvert.
Mange av dem henger hun utenfor klasserommet slik at foreldrene kan se noe av
det de har gjort.
(Jeg har vært
så heldig å få en mappe med forskjellige aktiviteter jeg har vært med på. Det er bilder av barna, meg og de forskjellige tingene vi har gjort)
På tirsdag
hadde klassen min og klassen vedsiden av oss en foreldredag etter skolen. Der
alle foreldrene som kunne komme, kom for å se forskjellige eksperimenter barna
hadde gjort på skolen. De hadde tatt forskjellige planter/grønnsaker og tatt de
i jord og i vann også så de hva som skjedde med det. Når foreldrene kom kunne
de smake på forskjellige ting som barna hadde ‘’produsert’’. Jeg og Karoline
fikk valget om å være med på det eller ikke, vi valgte å bli igjen på skolen å
se hvordan det var. Det var veldig koselig, mange foreldre kom og jeg snakket
litt med noen av foreldrene til elever i den klassen jeg er med og med den ene
rektoren på skolen. Veldig kjekt å få oppleve.
Jeg var med
på noe som heter Light painting på tirsdag. Da tar man på lang lukketid på
kameraet slik at man får med bevegelsene til lyset. Læreren min tok bildet,
mens jeg hadde en lommelykt som jeg formet etter kroppen til barna. Barna fikk
velge hvordan de skulle stå helt selv. De har mye om KEITH HARING. Det er om
forskjellige posisjoner kroppen kan formes. Dette synes barna var kjempegøy og
de synes bildene ble veldig kult. Jeg er helt enig, synes dette var en
kjempegøy ting å gjøre sammen med barna, og bildene ble utrolig kul! Karoline
og meg fikk til og med tatt bilde av oss i lag.
(Her er bilde av Light Painting aktiviteten vi gjorde. Det største bilde er Karoline og meg.
De andre er av barna i klassene våres)
De andre er av barna i klassene våres)
Karoline og
meg har og fremført Bukkene Bruse på norsk foran klassene våre. Begge klassene samlet seg på et stort rom, også fremførte vi for alle samtidig. Det var utrolig
kjekt og tidig å være med på. Vi fikk læreren til den ene klassen til å lese
opp historien på fransk først og deretter fremførte vi det på norsk med figurer
av bukkene og trollet. Begge klassene lo utrolig mye under hele fremføringen og
vi fremførte den 4 ganger på rad.
I dag fikk
Karoline og jeg i oppgave om å gjemme påskeegg siden det er snart påskeferie.
Vi gikk rundt ute på lekeplassen og gjemte sjokolade-egg. Så kom barna ut i små grupper og skulle finne to egg hver. Veldig artig å få
muligheten til å være med på slikt og.
(Jeg måtte telle alle eggene i posen for å se at det var nok. Jeg kom til 244 egg, og da fikk jeg beskjed om at det ikke var nok....hehe)
(Her er bilde av læreren min, meg og assistenten min - også er det bilde av
lærerne/assistentene til meg og Karoline)
lærerne/assistentene til meg og Karoline)
Ellers sier
jeg TAKK FOR MEG - Notre Dame De Sevigne, Bordeaux og Frankrike! Jeg har hatt en
fantastisk tid med gode venninner og en fin praksisplass. Det skal bli rart å
komme hjem til hverdager og skole igjen. Har hatt det veldig godt her nede og
vet jeg kommer til å savne det. Men nå skal det bli godt å komme hjem å møte
venner, familie og slappe av litt, alene! :-D
- Serina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar