Område: Kommunikasjon og samhandling
- Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte
Det første jeg kom på nå når jeg tenkte kommunikasjon var "De tre bukkene bruse" som meg og Ida fremførte for klassene våres i dag på skolen. Vi ble enige med lærerne om å først gjøre det på Norsk med noen figurer Marielle og Mariell hadde laget, også deretter skulle min lærer Corinne, lese det til de på Fransk mens meg og Ida viste det samme med figurene. Jeg var litt overrasket over at noen av barna skjønte noe som helst av hva vi holdt på med når vi gjorde den norske delen, men jeg tror figurene hjalp veldig på. Det var også en jente i en av klassene som kjente til eventyret så for hun var det ekstra gøy. Det viste for oss at selv om språket kan være helt fjernt, er det hva vi viser med kroppen (figurene i denne sammenhengen) som har mest å si for hva andre oppfatter.
Det første jeg kom på nå når jeg tenkte kommunikasjon var "De tre bukkene bruse" som meg og Ida fremførte for klassene våres i dag på skolen. Vi ble enige med lærerne om å først gjøre det på Norsk med noen figurer Marielle og Mariell hadde laget, også deretter skulle min lærer Corinne, lese det til de på Fransk mens meg og Ida viste det samme med figurene. Jeg var litt overrasket over at noen av barna skjønte noe som helst av hva vi holdt på med når vi gjorde den norske delen, men jeg tror figurene hjalp veldig på. Det var også en jente i en av klassene som kjente til eventyret så for hun var det ekstra gøy. Det viste for oss at selv om språket kan være helt fjernt, er det hva vi viser med kroppen (figurene i denne sammenhengen) som har mest å si for hva andre oppfatter.
.....
Som alle vet kan vi ikke Fransk så veldig godt, men heldigvis har ikke det vært et veldig stort problem. Læreren min kan godt engelsk og hun kan jeg holde en lang samtale med uten problemer. Når det kommer til assistenten jeg er mest med, kan jeg ikke si det samme dessverre. Hun kan ikke et eneste ord engelsk, men hun prøver så godt hun kan å gjøre seg forstått og forstå meg tilbake.
Den første uken trodde jeg nesten det kom til å bli umulig å få til noe med assistenten på grunn av språkproblemene våres, men heldigvis endret det seg. Jeg begynte fort å fange opp ord hun sa, slik at jeg skjønte hva jeg skulle gjøre for hun når jeg hørte de igjen. Også er assistenten i klassen min veldig god til å vise med kroppsspråket hva og hvordan ting skal gjøres. Slik gjelder det også for resten av lærerne og assistentene på skolen egentlig. Jeg er veldig heldig som har omtrent den eneste som kan veldig godt engelsk.
Når det kommer til barna er også språket et lite problem, men de snakker veldig mye med kroppen og viser meg hva de sier slik jeg kan forstå de godt. Jeg tar meg selv hele tiden i å fange opp noen få ord i setningene de sier slik at jeg skjønner det meste. Det gjør at jeg kan svare dem og vise at de gjør seg forstått. Jeg kan også gjøre meg forstått selv om jeg snakker norsk til de eller engelsk. Noen få av barna i min klasse tar engelskkurs etter skoletid, og det hjelper veldig på kommunikasjonen. Selv om engelsken er veldig rusten, kan de gjøre seg forstått og forstå litt selv.
Selv om det ikke er noe stort problem med engelsken for meg på skolen, merker jeg at det kommer til å bli utrolig deilig å komme hjem og snakke norsk med folk i butikker, på skolen og overalt utenom også.
Håper alle sammen i Norge får en god natt og koser seg på skolen siste dag før ferien!
- Tirill
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar