Siste oppdatering fra Ecole Notre Dame Sevigne

Hello.

Da var det snart tid for hjemreise, siste dagen i praksis i går og reiser hjem i morgen. Det var kjemperart og måtte dra fra alle lærerne og barna jeg har fått så god kontakt med i løpet av denne perioden. Rart og tenke på at alle disse personene får vi aldri se igjen! Jeg har hatt en kjempegod opplevelse av å være med på dette, minner for livet og jeg angrer ikke et sekund på at jeg søkte og fikk lov til å være med.

•             Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte.

I starten av reisen vår var jeg litt nervøs, men det var bare fordi jeg var så redd for at vi ikke skulle kunne forstå hverandre når jeg var i praksis, at det bare ble helt stille. Der tok jeg feil! Kommunikasjonen har gått superbra, både med lærer og barn. I starten så var det så klart litt vanskelig, når vi ikke viste hva vi skulle gjøre og de skulle begynne å forklare oss. Min lærer og assistent var ikke så gode på engelsk. Læreren hos meg kunne gjøre seg litt lettere forstått, og hun prøvde veldig hardt med å ha lange samtaler med meg og ikke si et eneste ord på fransk, men assistenten jeg var med kunne omtrent ikke et ord engelsk, og snakket alltid på fransk til meg og bruke kroppsspråket når hun skulle forklare meg hva jeg skulle gjøre eller hjelpe til med. For hver dag som gikk så ble det bare bedre og bedre, jeg forstår de mye bedre og kan lett ta opp noen franske ord som jeg forstår og skjønner sammenhengen med det de prøver å si og forklare. Her er bare noen bilder som jeg har tatt, som er noe av de mange tingene som vi har holdt på med.

Når jeg kom inn i klasserommet første dag, så hadde jo barna fått beskjed flere ganger om at det kom en norsk jente som snakket engelsk og veldig lite fransk. Det tror jeg ikke helt de ville få med seg, fordi de snakket til meg konstant på fransk. Jeg ble veldig usikker ofte på hva jeg skulle gjøre når de snakket til meg, og stilte meg spørsmål. Jeg prøvde å se på dem og sette meg ned på deres nivå heletiden mens de snakket, og høre etter om det var noe jeg forstod så jeg fikk litt med meg om hva de snakket om. Noen ganger så var det sånn at de spurte meg om noe jeg ikke forstod, og jeg ser jo så klart på ansiktet til barnet for å se utrykk og vise at jeg hører, og da var det mange ganger jeg ikke fikk med meg at de ville at jeg skulle dra igjen jakken eller knyte skoene… Nå den siste uken så har kommunikasjonen med barna gått veldig mye bedre, og noen av de lærte seg nå at jeg faktisk ikke forstår så mye fransk, men får alltid noen rare blikk når jeg ikke svarer de eller sier «hæ, du må snakke engelsk». Ellers med kommunikasjonen der så har det godt mye bedre en forventet.

Kommunikasjonen mellom lærerne og foresatte var overaskende ganske bra. Hver eneste morgen når foreldre eller besteforeldre kom og leverte barna sto de utenfor døren på en rekke og snakket en og en med læreren. Det samme var når barna skulle bli hentet igjen, var det noe spesielt så sto de og snakket før neste barn kunne komme ut til foreldrene sine. Var det noe spesielt som hadde skjedd eller om det var noe bra som ungen hadde vært med på eller klart så sa de det med en gang. Når ungene dro så sto jeg ved døren med læreren og sa hei og hade til foresatte som kom og hentet barna.


                                   Her kan dere se uteplassen og doen som alle barna bruker.


Ellers har den siste uken vært ekstra koselig når jeg har vært i praksis, det har vært superfint vær og jeg har kost meg masse med barna. De har vært kjempe blide og spør meg alltid om det går fint med meg og om det er noe så måtte jeg bare si det til dem. Når jeg sa hade til dem i går så fikk jeg en tegning av alle barna som skulle minne meg om bordeaux og tiden jeg har vært med dem. De alle skulle komme bort til meg for å si hade, med et kyss på kinnet. De klarte ikke å vente på tur så jeg ble rett og slett overfalt, og kvelt fordi alle ville til. Noen av barna begynte til og med å gråte. En liten stund før jeg dro så ga jeg gavene til læreren og klassen fra Norge, og de syntes det var kjempe gøy og ble så fasinert av det lille trollet med fisken, og bildene av Norge i kalenderen.


                          Trollet som har fått sin plass i klasserommet.

Det var litt trist når jeg skulle gå, men så fort vi var kommet tilbake til hotellet så var det kjempe deilig og tenke at vi har fullført ukene her nede i Frankrike. Om det er noen som har eller får muligheten til å dra sånn som vi har gjort i praksis, så anbefaler jeg å være med på det sterkeste. Du får en opplevelse for livet, og man vil ikke angre i det hele tatt! Har vært kjempe herlig og tilbringe 3 uker her nede med 5 andre fantastiske jenter og nå er vi nok alle kjempe klare for å komme hjem.

Til dere andre som får muligheten neste år, så sier jeg bare GO FOR IT!

Takk for meg – karoline.