Barne- og ungdomsarbeidere i praksis i Bordeaux

Heisann! Nå sitter jeg her på sengekanten og tenker over tilværelsen så langt her i Bordeaux. Vi har trossalt vært her en uke, og jeg, som alle de andre jentene (tror jeg) kjenner på følelsen av savn av familie og venner hjemme i Norge. De er så utrolig mye vi har gjort på så kort tid, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.   Derfor starter jeg med å si, at jeg har ønsket å være med på denne turen helt siden jeg først hørte om den på vg1. Jeg har snakket om den, drømt om den, og nå, ja nå sitter jeg her!!

Det er fredags kveld, og jeg pakker kofferten. Jeg er nervøs og kjenner det kribler i magen. I natt reiser vi. Vi skal jo trossalt være borte fra familie og venner i 3 uker! og jeg har aldri vert borte så lenge før. Tiden går kjempe fort, og jeg er rastløs. "Kan vi ikke bare dra nå da?" sier jeg til mamma. Jeg vil jo så gjerne bare komme meg til flyplassen. For tenk om vi sovner her hjemme og flyet går. Ja, jeg hadde så mange rare tanker i hodet mitt den kvelden, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg og mamma satt oss i bilen kl. 02.30 og kjørte til flyplassen. VI HADDE GOD TID, VELDIG GOD TID, og hadde absolutt ikke trengt å reise så tidelig. men, jeg fikk viljen min! Da vi kom, var vi de første. Men jentene kom en etter en, og jeg kjente at all nervøsitet og anspenthet lettet på seg. På flyplassen, var det på tide å si farvell til mamma! jeg og mamma har et veldig sterkt og knyttet bånd, så det var hardt å si hade til hun.

Da vi endelig har landet i Bordeaux, og får hilst på Marie og rektoren fra Saint Michell, føler jeg at jeg klarer å slappe mer av. Jeg er trøtt, og sliten etter reisen, men det er så mye å se. Bordeaux er en fantastisk by, og er virkerlig noe for seg selv.  Noe jeg la ekstra merke til, var at fargene manglet. I Norge, er veldig mange hus fargerike, vi har både råde, blåe, gule, orange, hvite, brune, og ja, you name it- farger på husene våres. Mens  i Bordeaux derimot, var de fleste bygninger og hus i duse farger. Hvitt, grått, og lite fargerikt! På mange måter synes jeg det var fint.

Den første dagen i Bordeaux brukte vi til å gå rundt på senteret og bli kjent i butikkene. Vi spiste også middag med Marie og den ene datteren hennes. Det var veldig koselig, men jeg kjente på kroppen at jeg måtte ha søvn. Jeg hadde trossalt ikke sovet på 2 døgn omtrent, fordi jeg hadde vert så spent i forkant av turen. Så etter vi hadde spist en koselig middag ute, gikk vi rett hjem og sovnet. (I hvertfall jeg)

Jeg synes vi har vert utrolig heldige! fordi den første uken har gått med i mye shopping, bli kjent med gatene, og byen. Så litt feire følelse har det vert. Men ikke missforstå! Jeg gledet meg til å begynne å jobbe, og bli kjent med barna og læreren min.

Alvoret begynnte allerede på onsdag. Da skulle vi på besøk til den vidergående skolen som Marie jobber på, Saint Michell, og ha foredrag for en 1. klasse. Jeg gledet meg til dette, og hadde store forhåpninger til å bli kjent med nye mennesker. Det var utrolig gøy å se hvor glade elevene ble for å se oss, og at selv om vi ikke forsto hva de sa, og omvendt så klarte vi å kommunisere med de. I fremlegget snakket vi om Norge, og skulle på et vis reklamere for landet vårt. Slik at elevene skulle få lyst til reise til norge og gå på skole, slik som vi gjør nå i Bordeaux. Det virket som de syntes det var interesant. Vi hadde tatt med brunost og melkesjokolade, (som er typisk norsk) for å gi til elevene. Jeg synes det var artig å se ansiktsutrykkene til elevene, for det var absolutt ikke alle som syntes brunosten var god. De er jo vant med at ost skal smake salt, og brunost har en litt søtlig smak over seg.

Dette er et bilde av meg og noen av de jentene jeg ble mest kjent med. De var alle utrolig hyggelige og imøtekommende. 

Da vi var ferdige med foredaget og hadde spist mat i kantinen med de andre elevene, spurte noen av de fra klassen vi hadde hatt foredag i, om vi ville bli med ut i solen. Vi ble med, og dette førte til at jeg ble godt kjent med noen av jentene. Vi snakket om alt mellom himmel og jord, og jeg kjente jeg trivdes sammen med. de. En av jentene har til og med skrevet til meg senere på facebook at hun savner meg, og ville at vi skulle møtes på fritiden en gang (mens jeg fortsatt er i Bordeaux.) Dette syntes var utrolig hyggelig, og jeg har veldig lyst å møte hun igjen. (Det blir mest sansylig neste helg). Alt i alt, jeg synes dagen på Saint Michell var utrolig hyggelig, og jeg fikk mange nye venner.

Jeg begynte på skolen min (Saint Gabriel) på tordag. Jeg fikk ikke sove på natten, og hadde sommerfugler i magen helt opp mot halsen. Det boblet inni meg, haha. Og jeg var rett og slett livredd. Elin, sa hun merket dette på meg da vi spiste middag senere på kvelden.

Da jeg gikk inn i klasserommet, ble jeg møtt av smilende blikk fra 5-6 årige unger og en utrolig hyggelig dame som het Ann.  Alle elevene måtte si "Good morning Cathrine" til meg, også sa de hva det het og hvor gamle de var. Noen av de var litt sjenerte, men det gikk fort over.  Det jeg hadde gruet meg mest til angående skolen og sånn, var å gå hjem igjen. Jeg har nemlig utrolig dårlig retningssans, og har hatt store problemer med dette tideligere. Selfølgelig klarte jeg å gå meg vill første dagen etter praksis, så jeg måtte gå rundt å spørre vilt fremmede om veien til hotellet, Citadine. Jeg kan ærlig innrømme at jeg syntes det var skummelt, men jeg fant jo frem til slutt.

Dagene på skolen er lange. Så vi blir jo av den grunn sliten! Jeg sluttet kl. 04.30 på torsdag og fredag. Men i morgen skal jeg på SFO. Altså "after school", og da må jeg være litt lengre. Kanskje nærmere kl 18.  Dette for å se hvordan hele skolesytemet fungere, og får å få et innblikk i hvordan det er å være på SFO.

Alt i alt må jeg si at det har vert en utrolig fin opplevelse så langt, og jeg gleder meg til en ny uke!
Jeg slenger inn litt bilder fra oppholdet så langt :D

Meg og Sunniva på Pizza Pino

Dette bilde tok Dylan (jenten på bilde), og sendte til meg. Utrolig skjønn jente. 

Alle sammen klare før avskjedsmiddag med Elin og Hege. 

Au revoir 

:D