Nå er det ikke lange stunden før jeg sitter på flyet på vei
hjem fra Bordeaux. Vi har hatt 3 fantastiske uker her nede, det er det ikke til
å ligge skjul på! Også har vi jentene blitt bedre kjent på godt og vondt, men
det skulle jo egentlig bare mangle siden vi har bodd så tett oppi hverandre
over en så lang periode. Akkurat nå har jeg veldig blandende følelser, på en
måte blir det fantastisk godt å komme hjem til familie, venner og dagligdagse
rutiner som jeg er vant med, men på en annen side vet jeg at jeg kommer til å
savne Frankrike UTROLIG mye! Det har jo vært en opplevelse for livet, og noe
jeg kan tenkte tilbake på resten av livet. jeg er så takknemlig for at jeg ble
valgt ut til å være med på denne turen, og jeg ville ikke ha byttet det ut mot
noe.
De siste dagene har faktisk godt veldig fort! Det føles som
om det ikke var så lenge siden vi landet her i Bordeaux. Onsdags morgning, da
vi hadde fri, skinte solen og vi hadde strålende vær! Men dette var også dagen
da jeg begynte å føle meg dårlig. Det ble bare verre ettersom tiden gikk, og
torsdagen gikk med på å ligge i sengen. Jeg må ha hatt minst 40 i feber, for
jeg var glo varm, og frøs på en og samme tid. På et mirakuløst vis ble jeg mye
bedre fredags morgning. (kanskje det hadde noe å gjøre med at jeg hadde
bursdag, hvem vet). Jeg gikk i hvert fall i praksis, og prøvde å gjøre det
beste ut av det, jeg var jo trossalt fortsatt litt uggen etter torsdagen.
Det var helt utrolig koselig å se hvor mye jobb ungene og
Anne hadde lagt i å feire bursdagen min. Jeg ble nesten beint fram litt rørt! På
tavlen sto det med store bokstaver : Joyaux Aniversaire!! Og barna hadde tegnet
hver sin tegning og lagt dem i en mappe slik at jeg fikk med meg en liten bok
med minner av dem med meg hjem. Noen av elevene kom også med individuelle
gaver, som tegninger, noen skjell, malerier etc. de hadde virkelig lyst til å
glede meg på bursdagen, og det sitter jeg stor pris på! Jeg ble ekstra rørt da
jeg så den ene tegningen til en av guttene (som lenge hadde vert en liten
favoritt). Han hadde tegnet Spider-Man (skulle forestille han), en jente (meg)
og et stort hjerte som var knust i midten av tegningen. Grunnen til at jeg
synes dette var så skjønt, var fordi jeg og denne gutten hadde snakket om Spider-Man
fra dag en, og alltid når jeg så han, så viste vi tegnet som Spider-Man gjør,
til hverandre, og lekte og hadde det moro. Det var veldig trist at han hadde
laget et knust hjerte, men det viser jo også at han kommer til å savne meg!
Alt i alt så har jeg hatt en fantastisk bursdagsfeiring her
i Frankrike, både med elevene og Anne, og jentene. Vi gikk forresten ut for å
spise, og har nå pakket siste rest, og er alle klare for hjemreise. Jeg kan
ikke få sakt nok hvor mye jeg savner norsk mat, hehe!
Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om rutinene på skolen. Detter
fordi de var helt aldeles forskjellig fra hjemme i Norge, og det vi er vant
med.
Mat rutiner: Hjemme i Norge er vi vell vante med å spise noe
ca. 3 hver time. Menst her i Frankrike spiser de bare 3 måltider for dagen. Frokost,
lunsj og middag. Det sier seg jo selv da, at måltidene er store, og at de
spiser seg skikkelig god og mett til hvert måltid. Jeg er vant med kaldt lunsj,
det tror jeg de fleste andre nordmenn også er! Her i Frankrike, skal lunsjen
helst serveres varm. Så det blir nesten som om de spiser middag til lunsj =
helt feil for meg! Vi spiser jo middag
kl. 4 ca. (litt individuelt), og her i Frankrike, spises den ca. kl. 8. så, som
dere ser, er det noen drastiske forskjeller her, og det tok tid å venne seg til
denne matrytmen. (det var ikke bare en gang jeg var sulten i løpet av praksisen
for å si det sånn).
Hygiene rutinerer: Dette var de veldig strenge på!! Men jeg
vet ikke om dette bare gjelder min skole, eller om hygiene gjenerelt er et
veldig strengt tema i Bordeaux. I hvertfall så måtte barna vaske seg på hendene
til en hver tid, og alltid etter de hadde vert ute i friminuttene. Det var
veldig viktig! jeg la også merke til at det alltid så rent ut rundt meg, og det
er jo bare positivt.
Det er ikke til å ligge skul på at lærerne er mye strengere
enn hjemme i Norge! Og det var ikke bare en gang jeg så at læreren ga eleven et
lite smekk bak øret, eller dro dem litt i genseren. Det har jo mye å si om autoriteten
som settes veldig høyt her. At elevene skal respektere lærerne, og at de skal
behandle dem med respekt. Elevene har ikke noe nært forhold til lærerne. (tror noen
av lærerne reagerte litt på at jeg tok initiativ til å leke litt med barna). Men kanskje vi kan lære litt av hverandre? Jeg
for min del, synes det er utrolig greit, å ta seg av barna på en annen måte enn
å bare stå rett opp å ned, å glo på dem.
Det var det jeg klarte å få ned på «papiret» for denne gang,
før øyelokkene ruller ned! Trenger litt hvile før den store og lange reisen
hjemover starter.
Slenger med et bilde av gjengen (glemte kabel, så får ikke
brukt mine egne her. :S)
Jaja, Au revoir!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar