Barne- og ungdomsarbeidere i praksis i Bordeaux

Salut

Da var det mandag igjen, og vi er begynt på vår siste uke her i Bordeaux! Tiden flyr av gårde, og jeg føler det ikke er så lenge siden vi sto spente på Flesland å skulle si «hade» til foreldrene våres. Nå er det ikke mange dagene igjen til vi flyr hjem til Norge, og det tror jeg blir litt godt! Savner familie og venner, norsk mat, og generelt alt som gjør at jeg føler meg hjemme.

Men det har vert en helt fantastisk opplevelse å få være med på denne turen, og jeg ville ikke ha byttet det ut mot noe! Har fått opplevd så utrolig mye, og møtt så mange snille mennesker. Føler jeg også har vokst som person her nede, blitt mer selvstendig, og ansvarsfull.

Som sakt så er det mandag, som også vil si, Amalie sin bursdag! Hun er 18år i dag! Hurra! Og vi skal selvfølgelig ut og feire hun, og det blir koselig. Resten av uken går med på å fullføre praksisen, pakke kofferten og slike ting. i tillegg har jo jeg også bursdag på fredag, som jeg gleder meg veldig til.

I løpet av disse ukene har jeg fått erfare at språk er en utfordring, og kan føre med seg mange hindringer, men også mange positive ting. Når jeg har snakket med barna så har jeg blitt nødt til å bruke kroppsspråk, og lært meg et par franske ord som gjorde det lettere for meg å kommunisere med dem. De voksne snakker heller ikke så mye engelsk, noen av dem snakker ikke noe i det heletatt, og vil rett og slett ikke prate med meg. Det synes jeg er synd, for vi har nok noe å lære av hverandre! Jeg kan lære de engelsk, og de kan lære meg litt fransk.

Læreren som jeg er med, Anne, snakker flytende engelsk! Og det synes jeg er utrolig greit! Anne tok meg veldig godt i mot, og jeg trives veldig godt sammen med henne og hennes medhjelper Evlyn.

Forgje torsdag hadde jeg en fremføring om «de tre bukkene bruse» eller som de sier det på fransk «les trois boucs». Det gikk veldig bra! og barna viste tydelig at de syntes det var interessant. Anne fortalte først historien på fransk, så fortalte jeg det på norsk etterpå, i tillegg til at jeg brukte «kulisser» som jeg hadde laget før avreise. Disse ga jeg til barna og Anne etter jeg var ferdig, som et minne av meg.

Ellers så har det jo vert veldig fint vær her nå de siste dagene, og vi var så heldige at Marie inviterte oss med til Archason, hvor det var strålende sol, og 31 grader på det varmeste. Vi gikk først opp sanddynene (som var utrolig slitsomt, men kjekt), også ned igjen. Etter det gikk vi på stranden og solte oss. Det var litt for kaldt til å bade! Men vi vasset, for det var jo så varmt at vi måtte kjøle oss ned litt.